Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli viser fram den det nye glassveggene som rammer inn inngangsdøren til Gamle Aker kirke. De tidligere dunkle lokalene har også fått ny belysning og et helt nytt kirkegulv. Foto: tefan Offergaard
Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli sier rehabiliteringen er blitt større enn de trodde, men at det ikke er endret på noe som ble bygd på 1100-tallet.

Oslos eldste bygg gjenoppstår i nytt lys

Et våpenhus i glass, utvidet kjeller med innmurte menneskeknokler, nytt kirkegulv og lyd- og lysanlegg. Gamle Aker Kirke åpner dørene igjen etter omfattende rehabilitering.

Publisert Sist oppdatert

– Det er et spesielt rom. Du merker at du kommer inn et sted med mye historie. Vi har ønsket å ta vare på magien i det gamle, men samtidig fornye slik at kirken kan brukes i over 900 år til, sier Andrine Elnes Rabbevåg, daglig leder i St. Hanshaugen menighet.

Hun står like innenfor hovedinngangen til Gamle Aker kirke sammen med bygg- og eiendomssjef André Selli i Kirkelig fellesråd i Oslo, og ser utover det fornyede kirkerommet fra 1100-tallet.

Middelalderkirken har vært stengt og omkranset av byggegjerder siden januar i fjor. Nå gjenåpnes kirkedørene, mens arbeidene i kjelleren fortsetter til juli.

Lommelykt over salmeboken

– Utgangspunktet for rehabiliteringen var å forbedre lyd- og lysforholdene i kirkerommet. Det har vært vanskelig å høre prekenene og veldig svak belysning, sier Rabbevåg.

Hun forteller med et smil at enkelte har tydd til lommelykt for å se hva som står i programmene og salmebøkene.

– Nå har kirken fått nytt lydanlegg og moderne lysdesign, som kan styres fra flere steder i bygget. Vi kan ha ulik belysning og egne lysscenarioer til alle seremoniene. Scenarioene er forhåndsinnstilt, men du kan også justere lyset manuelt, sier Rabbevåg og ser opp mot skinnene med LED-belysning i kirketaket.

Og når menigheten først hadde bestemt seg for å utbedre lyd og lys, så de også på hva annet som burde utbedres.

Resultatet ble blant annet totalrenovering av kjelleren, nytt inventar, nytt varme- og ventilasjonsanlegg, universell tilrettelegging og flere endringer i kirkerommet.

Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli viser fram den det nye glassveggene som rammer inn inngangsdøren til Gamle Aker kirke. De tidligere dunkle lokalene har også fått ny belysning og et helt nytt kirkegulv. Foto: tefan Offergaard
Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli viser fram den det nye glassveggene som rammer inn inngangsdøren til Gamle Aker kirke. De tidligere dunkle lokalene har også fått ny belysning og et helt nytt kirkegulv.

– Større enn vi trodde

– Rehabiliteringen er blitt mye større enn vi trodde i utgangspunktet, men vi har ikke endret på noe som ble bygd på 1100-tallet. Kirken er tidligere renovert i flere omganger, sist i 1955. Det meste vi har fornyet, er fra arbeidene som ble utført da, sier Rabbevåg og peker på de nye glassveggene rundt henne,

Det såkalte Våpenhuset, altså forrommet til midtgangen i kirken, var tidligere bygd i tre. Trekonstruksjonen fra 50-tallet er revet og erstattet av et rom av stål og glass.

I tillegg er det bygd løfteplattform for rullestolbrukere som går ned til den totalrenoverte kjelleren.

– Våpenhuset er den delen av rehabiliteringen som har blitt mest diskutert. Det er mye å ta hensyn til når du skal bygge en ny konstruksjon i et så gammelt bygg, sier André Selli.

– Vi har hatt mange møter med både arkitekt, menighetsråd, riksantikvar, sokneprest og biskop. Alle vil ha et ord med i laget og slike prosesser krever gjerne bred forankring. Dette har vært noe tidkrevende, men resultatet er blitt spektakulært og veldig bra, legger han til.

900 år gammel kalkstein

Gamle Aker kirke er kjent som den eldste stående bygningen i Oslo, og er en treskipet basilikakirke. Med gamle St. Halvardskatedralen som modell, er den bygd av kalkstein fra Vår Frelsers Gravlund.

Hvis du ser nøye etter på steinene, kan du se fossiler fra blant annet blekksprut som en gang holdt til i Oslofjorden.

– Steinveggene i kirken er originale fra 1100-tallet, så det er strenge krav til å ikke bore hull i selve steinen. Våpenhuset er derfor festet med bolter i fugene. Det er også laget en treramme rundt innfestingen, som glassveggene er festet til. Steinveggene er veldig ruglete, så vi ville ikke fått et tett rom uten denne løsningen, sier Rabbevåg.

Hun sier hensikten med glassrommet er å skape en mer åpen kirke. Før kunne de ikke ha åpen dør under arrangementer på grunn av kulden. Nå kan inngangsdørene holdes åpne og skuelystne kan se inn mens glassdørene er igjen og holder på varmen.

Åpent hull i kirkerommet

De to viser vei videre nedover kirkegulvet, som i løpet av det siste året også er blitt revet ned og bygd opp igjen.

– Vi har støpt nytt dekke over kjelleren og lagt ny skifer. Det er også lagt inn varmesystem og ventilasjonsavtrekk i gulvet. Skiferen som ble tatt opp fra det gamle kirkegulvet, gjenbrukes i kjelleren, sier Rabbevåg.

Selli sier det er boret to energibrønner og at det nå er vannbåren varme i kirkerommet.

– Det er stor takhøyde og ingen isolasjon i veggene, så det er komplisert bygg å varme opp. Målet er likevel at det nye varmesystemet skal redusere energiforbruket med 60 til 70 prosent, sier han.

Selli påpeker at arbeidene med å utvide kjelleren har vært den mest omfattende delen av rehabiliteringsarbeidene.

– Hvis du så inn inngangsdøren i vinter, var det bare et åpent hull i kirkerommet. Du kunne se tre til fire meter rett ned, og vi hadde kjørt maskiner inn i kirken for å utvide og totalrenovere kjelleren, forteller Selli.

Menneskeknokler i grunnen

Han sveiper armen over kirkerommet og forteller at alt av inventar, inkludert en barokk prekestol og døpefonten fra 1728, ble midlertidig fjernet under arbeidene.

Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli sier at kirken har fått oppgradert teknisk anlegg og et nytt brannanlegg med Inergen gass.
Andrine Elnes Rabbevåg og André Selli sier at kirken har fått oppgradert teknisk anlegg og et nytt brannanlegg med Inergen gass.

– Kjelleren er ikke fredet, og menighetene har derfor hatt ganske fritt spillerom til å bygge ut som de ønsker. Det blir blant annet et lite kjøkken, og en ny forsamlingssal med plass til 40 personer. Det bygges også tre nye toa-letter, inkludert HC-toalett. Universell tilrettelegging har vært en viktig del av arbeidene, sier Selli.

Vi beveger oss videre ned trappen til kjelleren, hvor byggearbeidene pågår for fullt.

Rabbevåg forteller at det antakelig var jordgulv i kirken på 1100-tallet. Da det ble bygd en kjeller på 1950-tallet, fant arbeiderne rester etter menneskeben i grunnen. Videre nedover i fjellet finnes også en middelaldersk sølvgruve.

– Det er mye spennende under oss. I slike kirker begravde man gjerne mennesker i krypter. Vi har nå gravd rundt 40 centimeter lenger ned i grunnen enn tidligere, så vi har tatt ut en del nye masser, sier han og fortsetter:

– Der fant vi knokler og rester etter menneskeben. Vi har fått føringer fra byantikvar og riksantikvar om hvordan restene skal behandles. De er lagt i støpen på samme plass som vi fant dem.

Mer rehabilitering framover

I det nye kirke-gulvet er det lagt inn vannbåren varme og ventilasjon.
I det nye kirke-gulvet er det lagt inn vannbåren varme og ventilasjon.

Men renoveringsarbeidene stopper ikke der. De strekker seg helt opp til loftet.

– Vi har oppgradert det tekniske anlegget og fått et nytt brann-anlegg med Inergen gass. De tekniske føringene strekker seg fra kjelleren og opp til loftet, som er det eneste rommet av tre. Hvis det begynner å brenne der, vil gassen slippes ut automatisk og kvele flammene, sier Rabbevåg.

Rehabiliteringen er et fellesprosjekt mellom St. Hanshaugen menighet og Kirkelig Fellesråd i Oslo, og har en foreløpig prislapp på i overkant av 30 millioner kroner.

Rabbevåg forteller at de valgte å oppgradere kirken nå fordi de nylig solgte det gamle menighetshuset til langt over prisantydning.

– Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår, men nå kan kirken omsider åpnes igjen. Når kjelleren er ferdig, vil vi starte arbeidene med en ny nødutgang på nordsiden av bygget. Der er det blant annet flere fredede graver som må kartlegges, så det blir nok et langvarig prosjekt, sier hun.

Powered by Labrador CMS