Værdagshelt – vi ble med Veidekke fra vinter til varme

Temperaturer opp til 25 grader og stekende sol baker hovedstaden denne maidagen. Arbeidslederen på Mariakvartalet myser mot det skarpe lyset, men Bjørn Borg i Veidekke er tydelig på at han ikke savner vinteren.

– Jeg har aldri lengtet etter vinter. Så langt ned i sola har jeg ikke vært, humrer han og rister på hodet.

Ganske akkurat fire måneder tidligere var det en varmere kledd og hakket mer værsyk Borg som tok imot Byggeindustrien på byggeplassen.

Denne dagen ble det målt 52 centimeter snøfall ved målestasjonen ved Blindern i Oslo, og tog busser, biler og fly stod bom fast i snødriven. Mens vinterkledde oslofolk ble evakuert ut av T-banetunneler og forlot fastkjørte biler, gikk arbeidsdagen på Mariakvartalet og Vannkunsten i Bjørvika sin vante, om enn nedsnødde gang.

Vinter

Kvikksølvet på gradestokken hadde ikke krøpet mer enn litt over åtte grader ned i det blå, men med fuktig havluft og vind innover fjorden, kunne det bite godt. Kulda er som regel bare et spørsmål om tøy, men snø og vind kan fort bli en plage.

– Det er jo en del folk som må brukes til å skuffe snø i stedet for å gjøre de oppgavene vi egentlig skulle hatt løst. Og i snøkavet i dag hadde vi for eksempel en stikker som ikke fikk gjort jobben sin fordi han ikke hadde sikt. Været kan ha mye å si, spesielt hvis det er mye vind, sier Borg anno 17. januar.

Sammen med kollegene på de to sjønære Veidekke-prosjektene i Bjørvika er Borg glad for å komme ut av snøværet og inn på brakka. Anleggsleder Fredrik Brelid Tellefsen påpeker at de egentlig har gode forutsetninger for å hanskes med snøen.

– Snøen må jo bort på en eller annen måte, men vi har ressurser som lar oss håndtere dette godt. Mens hele Oslo må brøytes på samme tid, har vi kraner som kan løfte vekk snøen fra byggeplassen i snøseil, sier han.

– Men snø på byggeplassen er et herk. Det må det jo være lov til å si. Men det er nok jernbinderne og elektrikerne, som må jobbe med fingrene i kulda, som har det verst, påpeker driftsleder Simon Langedal i naboprosjektet Vannkunsten.

Vinden uler mellom de mange heisekranene som til tider er helt skjult bak et grått teppe av snø.

– Den er sur, den fuktige sjølufta som kommer inn her. Ti minus ved sjøen kjennes som 20 minus i innlandet. Jeg ser frem til lysere tider og bedre temperaturer nå. Det er sommertiden som redder et byggeprosjekt. Da skal det bli futt her, sier en vinterkledd Bjørn Borg lengtende.

Sommer

Sommeren skulle også komme tidlig dette året, med temperaturer på over 20 grader allerede 1. mai. Onsdag 15. mai er det som forutsett, bra futt på den sommervarme byggeplassen. Snøseilene i kranene er byttet ut med stålplater som løftes inn, og mange hender er i sving med jernbinding i varmen.

– Så godt som alle arbeiderne ute nå er portugisiske, så man skulle tro de var godt rustet for varmen. De er i alle fall mer vant til den enn vi er. De er uten tvil glade for at vinteren er over, sier Borg.

Det er portugiserne heller ikke alene om.

– Du merker det på gutta at det er bedre stemning når det er sol og fint. Alt blir liksom litt lettere. Men det kan bli for varmt. Hvis du står i sola hele dagen, kan det bli litt slitsomt, så det er ikke bare fordeler heller. Hvis det er skikkelig varmt, kjenner du jo at du blir slappere, og det er ikke alle som er like flinke til å få i seg væske heller, påpeker Borg.

Og sola steker.

– Du får greit t-skjorteskille og sokkeskille når du må ha på verneutstyr. Jeg på langt nær flink nok til å bruke solkrem, og det gjelder nok de fleste i bransjen. Jeg har vært på prosjekter hvor vi har kjøpt inn solkrem til gutta. Selv om vi ikke kan stå der og smøre dem inn, har de i alle fall muligheten da, sier Borg.

Temperaturfall

Dårlige solkremrutiner til tross, støtter også forskningen Borgs vurdering om at det er greiere å være bygningsarbeider om sommeren. Overlege Hans Magne Gravseth ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt forteller at bygningsarbeidere og andre med manuelle utendørsjobber faktisk ikke er de som er mest utsatt for hudkreft i det norske arbeidslivet.

– De dataene vi har, viser faktisk at det er høyest risiko for denne typen kreft hos akademikere. De fleste som jobber utendørs, har jo mye av huden tildekket. Men det som er interessant, er at vi ser en overhyppighet av leppekreft – som også er UV-strålerelatert – hos dem som jobber utendørs. Dette kan være en påminnelse om at man bør ha solbeskyttelse også på leppene, sier Gravseth.

Overlegen understreker at det naturlig nok er viktig å få i seg nok vann og oppsøke skygge ved behov når det er varmt ute, men sommertemperaturene i Norge er ikke høye nok til å skape noen stor fare for heteslag hos arbeidere i bygg og anlegg.

Vinteren er og blir mer krevende.

– Når det gjelder skader, ser det i alle fall ut slik. Vi har noen tall som vi innhentet for et par år siden fra SSB på årstidsvariasjoner for fallskader i bygg og anlegg, og her ser vi at det er større hyppighet om vinteren enn om sommeren, sier Gravseth.

I Arbeidstilsynets og STAMIs rapport om ulykker i bygg og anlegg fra 2022 omtales også disse tallene. Der heter det blant annet at det er «grunn til å tenke seg at den økte risikoen i vintermånedene er reell og trolig i stor grad skyldes glatt føre».

Fallskaderisikoen på 0,35 per 1.000 sysselsatte i januar er omtrent dobbelt så stor som i mai, med en risiko på rundt 0,17.

– Som vi også skrev i vår Faktabok om arbeidsmiljø og helse i 2021, kan arbeid i kalde omgivelser gå saktere, gi plager relatert til lunge-, hjerte- og karsystemet, og er også forbundet med hudplager og muskel- og skjelettrelaterte plager og sykdommer. Arbeid i kalde omgivelser og opplevelsen av å fryse er forbundet med kroniske smerter, og det er også risiko for frostskader, sier Gravseth.

Det er, med andre ord, bare å nyte sommeren. Vinteren kommer i år også. Det er det ikke spørsmål om.