Storinvestering hos Bergene Holm skal minimere svinn

Elleve år har gått siden Haslestad Bruk ble kjøpt opp av Bergene Holm-konsernet. Sagbruket ble etablert allerede i 1874, og har gått fra å produsere «alt» til nå å spesialisere seg mer og satse mest på konstruksjonsvirke av gran. De leverer både til byggevarehus og direkte til industrikunder.

Per nå produserer bruket med 60 ansatte rundt 250.000 kubikkmeter i året og omsetter for 400 millioner kroner.

– Vi skal nesten doble produksjonen i årene som kommer, til 400.000 kubikkmeter, sier fabrikksjef Glenn Jensen.

Inne i produksjonshallen får Byggeindustrien se det siste tilskuddet til produksjonen, som skal være med på å bidra til å gjøre en så stor vekst mulig, i aksjon.

Først blir syv emner lengdemålt opp mot de kappordrene som ligger inne. Så gjøres en automatisk matching opp mot hvilke lengder som ligger inne i de til enhver tid gjeldende bestillingene. Denne analysen avgjør hvordan det enkelte emnet skal kappes til, slik at det skal bli minst mulig til overs av selve råmaterialet. Kappanlegget kapper emner fra elleve centimeter og opp til 5,5 meter. Det kan bare kappes rett, ikke skråkappes, og «slingringsmonnet» skal være nede i 0,75 millimeter. Derav navnet Eksakt.

De enkelte bitene får en tydelig merking, og sendes deretter videre inn i et avansert hyllesystem med 15 hyller. Hyllesystemet henter informasjon fra styresystemet til kappsaga, og reserverer hylleplass til de ordrene som ligger inne. Hyllesystemet pakker etter lengdeintervaller for stabile transportpakker.

Det nye anlegget har blitt testkjørt, og to byggeprosjekt har fungert som pilotprosjekter. Innovasjonssjef Mona Gran Sukke sier at salgsavdelingen er godt i gang med å promotere produktet ut mot relevante kunder, og at flere har meldt sin interesse.

– Vi håper å være ordentlig i gang over sommeren, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra modell til bestilling

På Haslestad har de erfart at kundene er forskjellige, og mens en del trolig vil benytte muligheten til å sende bestillinger med mål fra BIM-modellen som er laget for det enkelte bygget, kan det hende at andre ønsker å fortsette som før, med penn og papir. Ifølge Monica Vik Gabrielsen, som er prosjektleder for digitalisering – som har vært en helt sentral del av prosjektet, går dette helt fint.

– Vi har kunder som ikke bruker tegneprogrammer også, sier hun.

Bestillinger som kommer inn på gamlemåten blir tatt imot og lagt inn i et egenutviklet, internt system, før det deretter produseres en kappfil. Disse bestillingene kommer dermed inn i den samme prosessen som de heldigitale.

Mye avfall

Når Mona Gran Sukke skal forklare hvorfor det er fornuftig å gjøre denne ekstra innsatsen for å få avfallsmengden ned både i produksjonen og på byggeplassen, henviser hun til tall fra SSB som viser hvor mye avfall som faktisk produseres, og minner også om at det kom en nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall i 2017.

Handlingsplanen fungerte som et startskudd til det utviklingsarbeidet som har blitt gjort de siste årene.

– Man begynte å se på byggavfall som en ressurs, mens det før hadde vært et problem, sier hun.

Innovasjonssjefen viser til en stor, ikke navngitt byggentreprenør som undersøkte to av sine prosjekter for en tid tilbake, og fant ut at svinnet på trelast var på mellom 22 og 25 prosent. Til det ene prosjektet ble det kjøpt inn 107.371 kilo trelast. Prosjektet hadde et avfallsvolum på 23.739 kilo i den andre enden. Ved å unngå dette avfallet kunne man ha spart over 260.000 kroner, og i tillegg – og ikke minst, nær 60 tonn CO2.

Bygg og anlegg står for omtrent en fjerdedel av alt avfall i Norge, og SSB-tallene viser at:

• Det var 2,11 millioner tonn avfall fra byggeaktivitet i 2022.
• Avfallet er fordelt mellom nybygg (30,4 prosent), rehabilitering (26,8 prosent) og riving (42,8 prosent).
• Av det registrerte avfallet var 271.080 tonn trevirke

Miljøgevinst

I handlingsplanen fra 2017 er hovedmålet at alt bygg- og anleggsavfall skal «søkes minimert og sikres høyest mulig gjenvinning og forsvarlig håndtering». Gjennom Eksakt ønsker Bergene Holm å bidra til at mye av det som i dag blir til avfall, i form av avkapp på byggeplassen, aldri kommer så langt. Med andre ord: At avfallet aldri blir produsert.

– Her demmer vi opp svinn i hele verdikjeden, sier Mona Gran Sukke.

Kappingen skjer fra fallende trelast, altså det tømmerstokken gir, og ikke fra fotet trelast som er det vanlige.

– Det finnes kappeanlegg i markedet i dag, men disse benytter fotet trelast, som først blir kappet fra fallende til fot hos oss, for så å bli kappet fra fot til byggeplassmål. Ved å kappe rett fra fallende trelast, kombinert med å lengdeoptimalisere syv emner til enhver tid, gir dette ikke avfall. Verken hos oss, hos elementfabrikk eller på byggeplass, sier hun.

Bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard påpeker at man også vil få en miljøgevinst innenfor transport.

– En ting er at vi ikke skal produsere avfall, men vi skal heller ikke flytte rundt på avfall, sier hun, og legger til at det blir omtrent som det å kjøpe mye mer mat enn man trenger, for så å kaste det hjemme.

Hun trekker fram at når man først har bestemt seg for å vokse så mye som man gjør på Haslestad, er det viktig i et bærekraftsperspektiv at man også «gjør seg fortjent til hver tømmerstokk» og ikke sløser med treverket.

– Til nå har tilgangen vært stor nok, men tilgangen på tømmer i framtida vil bli mindre. Det er barkebilleangrep, skogbranner, og det snakkes om EU-regler om å hogge på en annen måte og la trærne vokse lenger. I sum vil det bli mindre råstoff, og da må vi ta vare på det råstoffet vi har, utdyper Sukke.

Klar for nye verktøy?

Teknisk sjef Frode Saltkjelvik i Nordic BIM Group har jobbet i 20 år med digitalisering i bransjen, og deltok på omvisningen på Haslestad sammen med kollegene Anthony Flores og Wilhelm Wagner. Han er positiv til det som nå skjer, og sier at de har veldig stor tro på at dette blir godt mottatt i markedet.

– Her bruker vi arkitektens modell, og så skal konstruktøren kunne lage det han trenger helt nøyaktig, på millimeteren. Så skal det sendes over til Bergene Holm og brukes her. Dette er skreddersøm på høyt nivå, sier han, og legger til at en del av disse verktøyene har eksistert i lang tid, men at byggebransjen ikke har vært helt klar for å ta dem i bruk.

Egne kappere på byggeplassen mener han at vi må bort fra.

– Vi må bort fra kapp- og gjærsaga, og over til automatisering, sier han.

Hege Voll Midtgaard fra Bergene Holm ser for seg at bestillingsflyten kan komme til å endre seg etter hvert, og at mer kan bli levert for eksempel etasje for etasje, og noe mer «just in time» også som et plassbesparende tiltak ute på byggeplassene. Noen vil sikkert være skeptiske til å innføre noe helt nytt, eller de føler at byggeprosessen er rask nok og går bra nok i dag, tror hun.

– Men i 2024 er det viktig å stå på stasjonen og bli med det toget som går.

Investerer flere steder

Investeringene som gjøres på Haslestad bare i år, inkludert Eksakt, er på 250 millioner kroner, og til utviklingsprosjektet har Bergene Holm også fått støtte fra Innovasjon Norge.

Mona Gran Sukke sier at konsernet nå rigger seg for flere fremtidige byggeløsninger i tre.

– Vi investerer for 500 millioner på alle lokasjoner for å møte fremtidens krav, sier hun.

Investeringene omfatter saglinje på Kirkenær, impregneringsanlegg på Skarnes, samt råsortering, tørkekanaler og det nye kappeanlegget på Haslestad. I tillegg har avdeling Nidarå blitt modernisert og i løpet av de siste 10-12 årene fått installert ny saglinje, ny råsortering og nye tørker.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet Byggeindustrien.