Arbeiderpartiet tok opp Acciona-sak og utenlandske entreprenører i Stortinget

Mandag fortalte Aftenposten om Nye Veier og Statens vegvesen som vil vurdere om en bedrageri-dom fra Spania knyttet til to tidligere Acciona-ansatte kan få konsekvenser for den spanske gigantentreprenøren i Norge.

Byggeindustrien omtalte saken i går.

Onsdag ble både Acciona-saken og en overordnet diskusjon om utenlandske entreprenører og kontraktsstørrelser tatt opp i Stortingets spørretime av Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Sverre Myrli.

– Nylig kunne vi lese om det spanske selskapet Acciona der flere ledere er dømt for bedrageri og hvitvasking. Dette er et kjent selskap i Norge. De bygger vei for Nye Veier i Trøndelag, og de er blant annet aktuelle for oppdraget Sotrasambandet til 10 milliarder der kampen står mellom tre utenlandske entreprenører. I går vedtok Stortinget å bygge Hålogalandsveien, et prosjekt til 17-18 milliarder kroner, og ett av poengene mine er at regjeringen nå legger opp til så store prosjekter mange steder at det bare er de store internasjonale konsernene som er i stand til å legge inn anbud, sa Sverre Myrli.

Ap-politikeren ville ha svar fra samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) om hvorfor regjeringen førte en politikk med gigantkontrakter som medfører at bare utenlandske entreprenører i realiteten kan vinne anbudene.

Han ville også vite om Hareide mente det var en god idé å la spanske Acciona bygge vei og samferdselsprosjekter i Norge i lys av saken som har kommet frem.

– Dette er en viktig problemstilling. Uredelighet ønsker vi verken fra norske eller utenlandske aktører, og jeg er glad for at Aftenposten avdekker sånne saker som den vi kunne lese om 10. mai. Jeg vil peke på at selv om Acciona slutter seg til helheten i saken, så mener de også det er et annet bilde. De peker blant annet på at de ansatte saken gjaldt ikke var på ledernivå, men på et lavere nivå. Men vi må jobbe for at både norske og utenlandske aktører opptrer redelig, svarte Hareide.

Samferdselsministeren la senere til at Acciona selv har innrømmet at saken har vært krevende og at de har inngått forlik med myndighetene knyttet til forhold som er avdekket.

– Det viktigste er at selskapene er sertifisert og godkjent, og så må vi gjøre det vi kan for å følge opp både norske og utenlandske aktører slik at de følger norsk lov. For vi vet at det i denne bransjen her så er det dessverre muligheter for uredelighet, sa Hareide.

– Trenger både norske og utenlandske

Hareide understreket flere ganger fra Stortingets talerstol at han ønsket både norske og utenlandske entreprenører i det norske anleggsmarkedet.

Hareide sa også at han var opptatt var av å lytte til de nye signalene som kom fra bransjen om kontraktsstørrelser.

– Hvis vi går 10 år tilbake i tid, så var budskapet fra et samlet norsk næringsliv at de ønsket seg større veikontrakter og ikke en stykkevis og delt bygging. De ønsket mer helhetlig veibygging. Nå opplever vi at budskapet er at noen av kontraktene vi har lagt ut, oppleves i overkant store. Det er et budskap vi kan ta med oss, sa Hareide.

Han viste til Ryfast som et eksempel på at de allerede har gjort et arbeid med å splitte opp en stor kontrakt.

– Ryfast var et veldig stort prosjekt som ble delt det opp i mindre kontrakter, og det er muligheter vi ser på. Jeg har sagt det fra denne talerstolen før og jeg gjentar det gjerne igjen: Vi ser på muligheter til å komme med mindre prosjekter som er mer tilpasset norske aktører. Men jeg ønsker både norske og utenlandske aktører i det norske markedet, fortsatte Hareide.

– Må bygge norsk bransje

Sverre Myrli mener det er avgjørende at norsk næringsliv får ta del i de store utbyggingene som skal skje i Samferdsels-Norge i årene fremover.

– Samferdselsministeren har nettopp lagt fram en Nasjonal transportplan med 1.200 milliarder kroner. Når det skal brukes så mye på samferdsel, så må vi sørge for at det styrker norsk bygg- og anleggsbransje, norsk transportbransje og norske bedrifter som betaler skatt til Norge og som har lærlinger og bidrar til fagopplæringen. Vi må støtte opp de bedriftene som er gode på HMS og sitter i førersetet på teknologiutvikling og digitalisering. Det er ingen som sier at vi ikke skal ha utenlandske aktører i Norge, men nå er prosjektene blitt så store at det er bare er de utenlandske som kan ta dem, sa Myrli.

– Har lykkes godt

Hareide pekte i sitt svar til Myrli på at brorparten av kontraktene i 2019 gikk til norske entreprenører og underentreprenører, men gjentok at de ville lytte til signalene fra bransjen om at kontraktene var i ferd med å bli for store.

– Men med den aktiviteten som er i norsk samferdsel nå, så trenger vi også de utenlandske. Men jeg synes Myrli har et godt poeng, for det å bygge vei i dag er noe annet enn det var noen tiår tilbake i tid, og vi har noen av de mest spennende ingeniør-prosjektene i verden foran oss. Det må vi sikre at norske aktører også er en del av, sa Hareide.

Ordskiftet fra spørretimen 12. mai mellom Myrli og Hareide er lagt ut på Stortingets nett-tv som du kan finne her.