Olsengården borettslag får nå tillatelse til å sette i gang med sitt solenergiprosjekt. illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
Byrådet ba Plan- og bygningsetaten endre omstridt vedtak - borettslag får ja til solenergiprosjekt
Først fikk borettslaget millionstøtte til å legge solceller av Klimaetaten, så sa Plan- og bygningsetaten nei på grunn av estetiske årsaker. Nå griper byrådet i Oslo inn og ber om at Olsengården borettslag får tillatelse så fort som mulig.
Olsengården borettslag på Bjølsen i Oslo får endelig tillatelse til å etablere solcelle og batterianlegg. Dermed kan borettslaget sette i gang sitt store solenergiprosjekt etter mye om og men.
– Jeg har bedt Plan- og bygningsetaten om å tillate solceller her så raskt som mulig. Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby, og vi skal strekke oss langt for å legge til rette for fornybar energi, skriver byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) i en e-post til Byggeindustrien.
Annonse
Fikk millionstøtte og avslag
Borettslaget bygningsmasse består av en murgård fra 1890-tallet, og fem nyere gårder fra 1982.
Plan- og bygningsetaten i Oslo avslo søknaden i mars med begrunnelse i estetikk, dvs § 29-2 «Skjønnhetsparagrafen».
Sagene avis har skrevet flere artikler om konflikten og den er også omtalt av Aftenposten.
Det som gjør saken ekstra spesiell er at borettslaget før avslaget hadde fått 1,1 millioner kroner i støtte til pilotprosjektet fra Klimaetaten i kommunen.
Statlige Enova hadde også gått inn med 1,2 millioner.
Vil ha smidig behandling i fremtiden
Nå sier byrådet at de vil se på løsninger på hvordan man skal unngå å havne i lignende situasjoner fremover.
– Vi er opptatt av å få en rask løsning på denne saken, og setter stor pris på det engasjement som borettslaget viser for miljøvennlige løsninger. Vi skal også se på hvordan vi kan sikre at det i fremtiden blir en mer smidig behandling av slike saker i kommunen, skriver Hermstad i e-posten.
Balanse
Han mener det er viktig å finne en god balanse mellom klimaløsninger og estetikk.
– Jeg har forståelse for argumentet om estetiske og arkitektoniske hensyn og er glad for at vi har en etat med høy faglig integritet. Fornybar energi og smarte klimaløsninger blir en viktig del av byutviklingen i årene fremover, og det er viktig at man finner en god balanse mellom det og bevaring av Oslos egenart og arkitektur på en god nok måte, skriver Arild Hermstad.
PBE: Følger politiske signaler lojalt
Avdelingsdirektør for byggeprosjekter, Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten sier de allerede torsdag ga rammetillatelse til borettslaget på bakgrunn av de politiske signalene som er kommet i saken.
– Vi følger lojalt opp de politiske signalene vi får beskjed om, sier Hanne Høybach til Byggeindustrien.
I rammetillatelsen skriver Plan- og bygningsetaten at tiltaket, etter en ny vurdering, har «tilforlatelige visuelle kvaliteter».
De skriver også at de i utgangspunktet er positivt innstilt til tiltak som bidrar til mer miljøvennlige bygg, som i dette konkrete tilfellet kommer i form av solcellepaneler på tak.
«Sammenstilt med at oppføringen av solcellepaneler gir bygningene en miljøgevinst hva gjelder energieffektivitet, finner vi å kunne akseptere tiltaket på tross av at det har svakheter knyttet til visuelle kvaliteter og tilpasning til omgivelsene», heter det i tillatelsen.
NBBL: – Fornuften seiret over «smakspoliti»
Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener fornuft og miljø har seiret over byråkrati og det han bekriver som «smakspoliti».
– I dag er vi bare glade. Byrådet har sendt et brev til Plan- og bygningsetaten der de ber om at solcellene Olsengården borettslag har søkt om gis tillatelse så fort som mulig. Det er bra av byrådet, og jeg håper dette betyr at andre borettslag og sameier som søker om solceller får en positiv behandling, sier Bård Folke Fredriksen.
Vilkårlig behandling, mener NBBL
NBBL mener saken fra borettslaget Sagene er et eksempel på vilkårlig behandling.
– Dette handler bare om smak og behag. Byggesaksbehandlere har viktigere saker å løse enn å være et smakspoliti, uttalte Bård Folke Fredriksen, direktør i NBBL tidligere i sommer.
NBBL har også tatt opp saken med regjeringen. I et brev til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ba de om at solceller burde fritas for søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.