Artikkelforfatteren
Samuel Skrunes er partner og advokat i Kluge Advokatfirma. Foto: Tove Lise Mossestad
Statens vegvesen publiserte i går bestemmelser som skal inngå i nye kontrakter
Statens vegvesens nye covid-19 klausuler er et skritt i rett retning, men etterlater også stor usikkerhet.
Det er nødvendig at Statens vegvesen tar ansvar for å skape forutberegnelighet i pågående og kommende konkurranser.
Frem til nå har signalene fra Norges største byggherre vært uklare i markedet,. Det er nødvendig og bra at Vegvesenet rydder opp i dette. Dersom man skal oppnå en forutberegnelighet knyttet til covid-19-tiltak er man imidlertid nødt til å gå lenger enn det som synes å ligge til grunn i de nye bestemmelsene fra vegvesenet.
Oversikt
De nye bestemmelsene adresserer to av de største usikkerhetene per i dag; svingninger i varepriser og covid-19 tiltak. I tillegg inneholder bestemmelsene en del mindre justeringer om hvordan møter avholdes, krav til HMS-plan, månedsrapportering.
I tillegg vil det utbetales forskudd, uten at det så langt fremgår hva dette innebærer.
Prisendringer
Det har vært en nødvendighet at Vegvesenet adresserer prisstigning i kontraktene. I dag oppleves store svingninger i prisene på en rekke varer, kanskje særlig stål. De bestemmelsene som vanligvis brukes i disse kontraktene er innrettet etter en «normalsituasjon».
De er ofte basert på kvartalsvis indekstall. Bestemmelsene benytter overordnede indekser og blir da lite treffsikre ved store svingninger på enkeltfaktorer eller store svingninger over kort tid.
I Vegvesenets nye bestemmelser legges opp til at leverandøren skal vedlegge de vare- og materialpriser hvor det forventes store prissvingninger.
Det er et greit utgangspunkt.
Slik bestemmelsene nå er publisert ligger det imidlertid et krav om årsakssammenheng mellom prissvingningen og covid-19 situasjonen.
Dersom det er intensjonen skapes en helt unødvendig usikkerhet for hvordan dette blir håndtert.
Det er i praksis ikke mulig å vurdere om en prissvingning skyldes covid-19, eller om det også helt eller delvis skyldes andre forhold.
Det er en rekke faktorer som både direkte og indirekte påvirker materialprisene.
Dersom partene velger å låse prisen på enkelte innsatsfaktorer for senere justering, er det det en mye bedre regel å kunne kreve en justering opp eller ned, uten å måtte bevise hva om var den bakenforliggende årsaken til prisendringen.
Her bør Vegvesenet justere bestemmelsene sine.
Covid-19 - fristforlengelse
Gitt at covid-19s påvirkning på samfunnet nå er en realitet, vil byggherrer hevde situasjonen er kjent, og at dagens situasjon, eller en videre utvikling, er entreprenørens risiko.
Det er bra at Vegvesenet adresserer dette spørsmålet.
Vegvesenet bør imidlertid gå lenger enn det de nå synes å legge opp til. Slik bestemmelsene er publisert legges det opp til at entreprenøren får rett på fristforlengelse dersom fremdriften hindres av covid-19, bare så langt det «går utover hva som kunne legges til grunn på tilbudstidspunktet».
Hva i all verden betyr det?
«Kan det legges til grunn» en videreføring av dagens tiltak – eventuelt flere? I så fall hvor lenge?
«Kan det legges til grunn» smittespredning i det omfanget som vi ser i dag i Norge, eller må man ta høyde for en spredning lik den vi ser i andre land?
«Kan det legges til grunn» at det blir et utbrudd på brakkeriggen?
«Kan det legges til grunn» flere utbrudd på brakkeriggen?
Erfaringsmessig muterer virus – «Kan det legges til grunn» noe om det?
Her åpner bestemmelsene for en rekke spørsmål som vil besvares ulikt avhengig av hvem man spør.
Og i hvilken grad kan med rimelighet forventes for å overvinne følgene av covid-19?
I hvilken grad må man leie inn arbeidskraft?
Hvor mye må man eventuelt betale?
Her burde Vegvesenet legge opp til klarere regler.
Denne type formuleringer som Vegvesenet legger opp til er hensiktsmessige når man vil regulere en mengde ulikartede forhold som ikke hensiktsmessig lar seg spesifisere.
Covid-19 er imidlertid en konkret situasjon der man må kunne forventes å definere klart hva som er partenes felles oppfatning om påvirkning. Da blir det mye mindre rom for konflikter senere.
Covid-19 – kompensasjon
Vegvesenet legger opp til at entreprenøren skal få dekket 50 prosent av prosess 12.12 i den tiden fristforlengelsen varer.
Et alternativ ville være å få dekket faktiske kostnader, som er utgangspunktet ved en fristforlengelse. Vegvesenet har valgt en regel som er teknisk relativt enkel regel å håndtere, noe som er en fordel.
Ulempen er at den kan treffe skjevt, og når utgangspunktet for vurderingen av hva som gir rett på fristforlengelse er uklart, skaper også dette en usikkerhet. Dersom entreprenøren har priset posten i henhold til beskrivelsen i prosesskoden vil heller ikke kapitalkostnaden hans bli dekket i forsinkelsesperioden.
Vegvesenet legger ikke opp til noen annen kompensering for covid-19-tiltak.
Særskilte kostnader som følge av tiltak mot smitteutbrudd, ineffektiv drift eller andre kostnader relatert til gjennomføringen, og som følger av en utvikling utover det som kunne forventes er ikke tenkt kompensert.
Forutberegnelighet
Uklare bestemmelser skaper uforutsigbarhet. Erfaringsmessig er det en utfordring for vegvesenet å behandle like situasjoner likt. I praksis kan dette medføre at leverandørenes risiko i stor grad avhenger av den enkelte kontraktsleder i byggherreorganisasjonen.Det er svært uheldig.
Som offentlig byggherre har Vegvesenet et særlig ansvar og mulighet til å ta risiko i en situasjon der mange leverandører sliter økonomisk med virkningene av covid-19.
Det må kunne forventes at Vegvesenet i en slik situasjon i mye større grad enn private byggherrer påtar seg risikoen for situasjonen.
Ut fra bestemmelsene som er skissert fremstår det som om Vegvesenet heller tar mindre risiko.
Det er positivt at Vegvesenet legger opp til dialog i konkurransene for å klarlegge risikoen for hva som skal prises.
Man kan jo håpe på at dette også medfører at det blir klarer definert mellom partene hva som skal prises inn, og at dermed noen av de ovenstående adresserte problemene redusereres.
Det blir imidlertid for defensivt å vente på entreprenørenes tilbud før prisforutsetningene fastlegges. Implementeringen i kontraktene bør heller ikke overlates til hver enkelt kontraktsleder/prosjektleder i Vegvesenet.
I så fall vil det bli mye uforutsette kostnader for entreprenørene og mye arbeid for entrepriseadvokatene fremover.
