Hvordan høster nasjonen Norge av de store samferdselsinvesteringene

I arbeidet med ny nasjonal transportplan (NTP 2022–2033) er bestillingen fra regjeringen mer samferdsel for pengene. Det er vel og bra, med det blir feil å sette samferdsel i en silo for seg selv, isolert fra andre viktige samfunnsoppgaver. Offentlige byggherrer har i det siste lagt ut flere store samferdselskontrakter som få eller ingen norske bedrifter ser seg i stand til å være med i konkurransen om. Dette resulterer i at bedrifter må ta i bruk permitteringer og oppsigelser av ansatte.

Skal vi ha innovasjon og et velfungerende marked må det legges til rette for at hjemmehørende bedrifter kan være med i konkurransen om utbyggingskontraktene. Vi må sørge for at kompetansen sitter i igjen hjemme hos Norske bedrifter når prosjektene er ferdige. Da kan ikke kontraktene og risikoen være for stor. Bedriftene må tjene penger, da vil tryggheten være til stede for å finne nye smarte løsninger, dette sammen med kompetente fagarbeidere. Fremtidige kompetente fagarbeidere får vi gjennom skole og lærlingordninger i bedrift. Faste ansettelser som legger til rette for fortsatt innovasjon og utvikling gjennom hele arbeidslivet. Anleggsnæringen har gjennom mange år vært viktig for sysselsetningen over det ganske land. Spesielt ute i distriktene har mye ungdom blitt rekruttert til bransjen. Anleggsnæringen har stor etterspørsel etter lærlinger, og mange ungdommer vil inn i anleggsbransjen. Det er viktig at fylkene/regionene følger opp den store samferdselssatsingen med flere skoleplasser. Dette vil være et nyttig virkemiddel for å øke sysselsetningen blant de mange ungdommene under 30 år, som i dag står utenfor arbeidslivet.

Mange samferdselsprosjekt har for knappe byggetider. Det er i mange tilfeller et stort press for å kunne ta i bruk omfattende bruk av nattarbeid for å rekke snorklippinga på prosjektene. Dette er svært urovekkende da anleggsbransjen er en bransje med mange alvorlige arbeidsulykker. Lengre skift og innarbeidingsordninger, bedre kjent som nordsjøordninger er tatt i bruk for arbeidstakere som har lang vei mellom anleggsprosjekt og hjemsted. At anleggsarbeidere som pendler har gode innarbeidingsordninger som balanserer helse og velferd er viktig. Men byggetiden på anleggsprosjektene må ikke ensidig baseres på slike ordninger, da dette ikke er forenlig med lokale arbeidstakere og deres familieliv, og slett ikke er bra for vår målsetning med å få flere kvinner inn i bransjen.

Offentlige innkjøpere må bruke sin innkjøpsmakt til å høste mer av samferdselsinvesteringene enn å bare å sitte igjen med selve prosjektene. Oslo kommune er en av flere kommuner som har etablert sin innkjøpsmodell. Trolig er en felles nasjonal innkjøpsmodell den beste løsningen for å fremme like konkurranseforhold og sikre fremtidige norske fagarbeidere.