Innlegg av:
Professor emeritus Svein Bjørberg (Multiconsult), advokat Laila M. Bendiksen (NBBL), professor Alenka T. Salaj (NTNU) og vitenskapelig assistent Coline Senior (NTNU).
Utfordringen
Vi har i tidligere artikler i Bygg.no beskrevet utfordringene for å kunne oppnå de inngåtte mål gjennom klimaavtalen hvor noen hovedpunkter skal nevnes:
* 22. april 2019: «For å nå klimamål må livsløpet få mer oppmerksomhet»:
- Nybygg utgjør bare noen få % hvert år sett i forhold til den totale eksisterende bygningsmassen på ca 400 millioner m2.
- Et godt samfunn krever gode bygg og tettsteder som fungerer over tid til lavest mulig ressursbruk. Den totale sammenheng vil gi det største bidrag til å nå klimamålene.
- Stortingsmelding Stm 28: 2011-2012 «Gode bygg for eit betre samfunn», er egentlig et flott utgangspunkt for å nå både klimamål, bærekraftige bygninger og «well-being» for alle.
* 5. august 2019: «Klimamål, vedlikeholdsvennlighet og sirkulær økonomi er tett sammen»:
- Tre forhold som også krever energi og derved CO2-utslipp; vedlikehold, utskifting av bygningsdeler og systemer samt ombygging.
- Vedlikeholdsvennlighet kombinert med med lange intervaller samt tilpasnings- dyktighet vil gi lavest mulig CO2 i livsløpet.
* 18. november 2019: «FNs bærekraftmål, Paris-avtalen og potensial i boligområder»
- Boliger utgjør ca 67% av den totale bygningsmassen dvs ca 265 millioner m2.
- For å få støtte fra individuelle eiere, slik at ambisiøse bærekraftmål kan oppnås, må det etableres en kommunikasjonsplattform som er forståelig for beboerne.
- «Hjernringen» er et ledd i NBBLs nettverk med fagmiljøer innen akademia og boligbyggelag for utvikling av kompetanse oppgradering av eksisterende boligmasse.
Jon Sandnes oppsummerer i sin artikkel i Bygg.no 24. juli: «Det er mange tanker, det krever mye samordning og vi trenger utviklingsprosjekter med flerfaglig forståelse og innhold».
Punkter som vil gi fart på det grønne skiftet
Først og fremst må tempoet i energieffektivisering i blokkbebyggelser økes gjennom:
1. Egen plan fra regjeringen for hvordan oppnå 10 TWh energisparing i eksisterende bygg innen 2030. Boligblokker og annen kollektiv bebyggelse må defineres som eget område i ENOVAs støtteprogram med tilpassede virkemidler for energisparing og egne resultatmål. Et positivt tilbud fra ENOVA kunne være tilbud til boligselskaper om en «mulighetsstudie».
2. Etablere en energimerkeordning for eksisterende bygningsmasse (miljøbygg) som omfatter hele boligbygg, ikke bare den enkelte leilighet. Vi må få et energimerke som er samordnet med støtteordninger, slik at energimerket bidrar til at energitiltak blir satt i gang. Utgangspunkt for dette kan være BREEAMinUSE, Svanemerking som også kan ivareta boområdet.
3. Husbanken kan gi «grønne lån» til energieffektivisering av blokkbebyggelsen.
Videre er det behov for et mer effektivt nett-system:
4. Et prissystem for strøm som stimulerer boligeiere til energieffektivisering og produksjon av lokal energi. Investering i lokale varme- og energisentraler må stimuleres.
5. Borettslag og sameier må ha bedre mulighet for å redusere sitt strøm- og effektforbruk, både for den enkelte boligeier og for fellesfunksjoner ved å styre sin samlede strøm- og effektbruk lokalt.
6. Et prissystem som stimulerer til etablering av ladetilbud over hele landet og en nasjonal støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. (ref.: regjeringens mål om nullutslipps-biler, Granavolderklæringens lovnad
Men skal vi lykkes så må noen hindringer overvinnes, det vil vi trenger:
7. Intensivordninger ved oppgraderinger i boliger / boligområder (ref.: ROT-fradrag innført i Sverige)
8. Fjerne dokumentavgift ved gjenbruk av eksisterende bygg. Avgiftssystemet må i større grad likestille riving og bevaring evt belønne ved bevaring da bevaring og gjenbruk av bygg og bygningsmaterialer har store klimagevinster
Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Men hvis hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg så betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomta. For en boligutvikler kan dette bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. Ekstra utslipp knyttet til riving og oppføring av et nytt bygg er vesentlig større sammenlignet med ombygging og bevaring. På denne måten stimulerer avgiftssystemet til økte klimagassutslipp. Denne uønskede virkningen vil kunne forverres, siden en stadig større del av nybyggingen i Norge skjer ved riving av eksisterende bygningsmasse.
Det er ved flere anledninger og i en rekke dokumenter referert til et sparepotensial på 10 TWh som skal oppnås innen 2030. Dette er lagt inn som et av kravene i Klimaavtalen Norge har inngått. Det totale energiforbruket i 2030 skal være 10 TWh lavere enn forbruket i 2016.
Den etablerte «Hjernringen», som pr i dag omfatter samarbeid mellom NTNU, Oslo Met, NMBU, Universitet i Tromsø og i Agder samt Høgskolen Vestlandet og boligbyggelag i Oslo, Trondheim og Kristiansand, har som mål å kartlegge hvilket potensial som finnes i borettslag og sameier rundt i landet gjennom konkrete prosjekter hvor studentene bidrar. Mange boligbyggelag av har allerede gjennomført en rekke tiltak, spesielt i boområder fra 1950, -60 og -70 tallet, men det er likevel viktig å anvende ny forskning. «Hjernringen» er et av flere tiltak i BBLHUB (NBBLs projectpool) som vil bidra til at Norge kan nå sine klimamål.
Utløsning av potensial kommer ikke av seg selv men må stimuleres fra det offentlige gjennom incentiver, samordning og aktivt engasjement.
