Innlegg av:
Professor emeritus Svein Bjørberg, professor Alenka T. Salaj og vitenskapelig assistent Coline Senior, begge fra NTNU, advokat Laila M. Bendiksen, NBBL.
Den eksisterende bygningsmassen i Norge utgjør i dag ca 400 millioner m2. Av dette utgjør boliger ca 67% dvs ca 265 millioner m2. De øvrige ca 135 millioner er yrkesbygg som fordeler seg med ca 46 millioner innenfor det offentlige og ca 69 millioner i privat sektor. I tillegg kommer fritidseiendommer på opp mot 40 millioner m2.
Men klimaavtalen innfris ikke gjennom nybygg alene. Et av målene i avtalen er å spare 10 TWh i energiforbruk i den eksisterende bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med det totale forbruket i 2016. Nye bygg i perioden 2016 til 2030 skal inngå i sammenligningen emn da som eksisterende bygg.
Det skrives stadig artikler om nødvendigheten av strengere klimakrav gjennom revisjon av forskrifter, som klart vil ha effekt på tilveksten av nye bygg i perioden 2016 til 2030. Dette sammen, med tiltak på bygg fra før 2016, skal gi den totale besparelsen på 10 TWh.
Det er jo et faktum at mange energitiltak allerede er gjennomført på bygg fra før 2016, bla som følge av energikrisen på 1970-tallet med etterfølgende opplegg for energisparing. Ombygginger av private yrkesbygg, offentlige bygg, programmet for byfornyelse samt oppgraderinger av fasader og tak i en rekke boligområder har løftet bygningsmassen allerede fra sitt opprinnelige TEK nivå.
NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) har satt utfordringen om å få frem det latente potensial innen eksisterende boligområder, som bidrag til å oppnå bærekraftmålet, på dagsorden. Som paraplyorganisasjon for ca 40 boligbyggelag, som forvalter ca 12.600 borettslag og sameier, med totalt mer enn 1 million medlemmer, har NBBL store muligheter til påvirkning. Medlemmene eier sine boliger organisert i borettslag, boligaksjeselskap eller sameier. Beslutning om igangsetting av tiltak, som forutsetter store investeringer, er krevende å få gjennomført da det ofte er en del motvilje for store investeringer. Derfor er det også nødvendig med en gjennomgang av støtteordninger gjennom både de tradisjonelle organisasjonene Husbanken og Enova, men også om det trengs endringer i lover og skatteregler.
NBBLs initiativ
For NBBL står mennesker, økonomi og klima/miljø sentralt. Derfor legges FNs bærekraftmål til grunn for initiativ, bla for styrke det gode boliv (ref artikkel i Bygg.no 2. juni 2019). Spesielt FN´s mål nr 4, «Good healthy living environment and well-being for all ages» underbygger at boliv er mer enn å bo, det omfatter også å leve godt i et område. Dette vil også bidra til at vi får «Gode bygg for eit betre samfunn», ref Stm 28:2011-2012.
For å få støtte fra individuelle eiere, slik at ambisiøse bærekraftmål kan oppnås, må det etableres en kommunikasjonsplattform som er forståelig for beboerne. Plattformen skal være en lyttepost hvor beboernes ønsker og behov for utvikling av egen bolig, både innvendig og utvendig samt området de lever kan fremkomme. Resultater herfra skal så danne grunnlag for utvikling av prosjektforslag i samarbeid med de enkelte borettslag / sameie.
NBBL´s tema for årets konferanse i mai 2019 var «Klar for fremtiden». Prognosesenteret presenterte resultater fra landsomfattende spørreundersøkelse om hva folk ønsker seg for et mer aktivt og sosialt liv. Her toppet trimrom, fellesrom for sosiale aktiviteter, gjesteleilighet, vinterhage og hobbyrom. Grønn Byggallianse presenterte utfordringer og muligheter innen sirkulær økonomi med diskusjon om utfordringer spesielt i boligområder.
En gruppe studenter var gitt oppgaven «Fremtidens boligliv» med fokus på det sosiale liv og utgangspunkt i begrepet «Well-being» med blikk på bygge for å leve, bygge for alle og boligbyggelagenes sosiale ansvar må boligområdene legge til rette for bærekraftig utvikling. Et godt boliv er helt relevant og inkluderer tilrettelegging for sosiale arenaer som vil øke engasjement og dugnadsånd i nærmiljøet.
Studenter er en utrolig god ressurs for gjennomføring av case studier. I de siste årene er det ved NTNU gjennomført flere studentoppgaver, bla spørreundersøkelser / intervjuer for å kartlegge ønsker og behov som beboere i ulike områder har. Resultatene underbygger behov innenfor «Well-being» begrepet.
For NBBL ble det naturlig å etablere samarbeid med NTNU og boligbyggelaget TOBB i Trondheim for å starte et pilotprosjekt i juni 2019. I løpet av fire uker gjennomførte fem studenter et case i borettslag fra 1960-tallet. Samtaler med beboere og underlag fra TOBB førte til at resultatet ble en 3D kommunikasjonsplattform. En enkel logo med ordene «Bli Med OSS» ble introdusert hvor «OSS» står for «Our Sustainable Society». Plattformen skal videreutvikles til å bli en BIM-plattform for beboere og boligbyggelaget hvor alle typer forbedringer skal fremkomme.
Andre erfaringer, gjengitt i rapporter (NBBL og SINTEF), peker på sentrale sosiale barrierer og utfordringer innen bærekraftig oppgradering av boligbygg med flere private eiere:
· Koordinering: Samling og sortering av data for beslutninger pga ulike interesser i et boligbygg.
· Motivasjon: Det er utfordrende å motivere beboere til å engasjere seg i tradisjonelle top-down planleggingsprosesser av prosjekter.
· Kommunikasjon: Det er utfordrende å formidle utvidede fordeler og merverdi ved bærekraftig oppgradering, som for eksempel energi, økonomiske besparelser og sosiale forbedringer sett i sammenheng med investeringskostnader.
NBBL har igangsatt «BBL HUB – Prosjekt pool», dvs et nav for utviklingsprosjekter hvor akademia, næringsliv, boligbyggelag og borettslag/sameier kobles sammen for å utvikle innovative produkter og tjenester. Studenter, som tar oppgaver i tilknytning til Hjernringen, kan også søke stipend for spesielle tiltak i tilknytning til oppgaven.
Hjernringen
Etablering av Hjernringen er et ledd i NBBLs HUB og skal være et nettverk med fagmiljøer innen akademia og boligbyggelag for utvikling av kompetanse innenfor fagområdet bygningsforvaltning og oppgradering av eksisterende boligmasse.
Målet er å få synliggjort, samt bistå til effektuering av, det potensial for bærekraftig utvikling som ligger i boligområder. Skal tiltak i den eksisterende bygningsmassen kunne bidra til at Norge oppnår målene i klimaavtalen så må data om tilstand, gjennomførte oppgraderinger, behov og muligheter kartlegges på en enhetlig måte i boligområdet landet rundt. Samtidisg skal også well-being potensial kartlegges sammen med videre utvikling av kommunikasjons-plattformen mellom de enkelte borettslag / sameier og boligbyggelagene. Studentene er derfor en viktig ressurs i dette arbeidet.
Aktivitetene som allerede er igangsatt sammen med NTNU skal selvfølgelig videreføres, men boligområder er jo spredd over det ganske land. I perioden september – november er det gjennomført møter rundt i Norge som alle endte opp i positiv tilslutning om Hjernringen. Planer for organisering og videre koordinering av aktiviteter er igangsatt.
Aktiviteter videre
I tillegg til samarbeidet mellom NBBL og NTNU er også NBEF (Norges Bygg og Eiendomsforening) involvert gjennom bla Ung i NBEF. Mange aktiviteter er allerede i gang, og flere kommer:
· Studentoppgaver ved NTNU som blant annet omfatter 4 prosjektoppgaver høsten 2019 og 3 masteroppgaver våren 2010 i samarbeid med TOBB
· Utvikling av Well-being indeks for boligområder i samarbeid med Grønn Byggallianse
· Gjennomgå støtteordninger i Norge og våre naboland, som utgangspunkt for forslag til incentiver evt lovendringer
· Organisering av sirkulær økonomi i boligområder.
· Opplegg for å minimalisere av fotavtrykk i eksisterende boligområder og hvordan det i nye boliger kan tilrettelegges for minimalisert fotavtrykk over tid. Her vil tilpasnings-dyktighet og vedlikeholdsvennlighet ha stor påvirkning.
· Effektuere aktivitet andre institusjoner gjennom Hjernringen
· Utvikle grunnlag for forskningsprosjekt
Det er et klart mål at Hjernringen, sammen med andre tiltak, skal kunne fremskaffe grunnlag, veiledninger, kommunikasjonsplattformer for involvering av beboere i oppgraderings-prosesser mm. Resultater skal gi aktiviteter og ordninger som bidrar til at Norge klarer å innfri sine forpliktelser i klimaavtalen og det gode boliv. Livsmiljøet er det balansen i det sosiale og fysiske rammeverket i vårt daglige liv.
Denne utviklingen har NBBL, NBEF og NTNU satt høyt på dagsorden i sine undervisnings- og samarbeidsplaner og aktiviteter.
