Flere lokale håndverkere

Arbeidere fra våre naboland har gjennom veldig mange år vært tungt til stede i norsk arbeidsliv. Men andelen utenlandsk arbeidskraft som skjøt i været i forbindelse med utvidelsen av EU i 2004, med dertil flere land tilknyttet EØS-avtaleverket, har på mange måter bidratt til den største endringen den norske byggenæringen har opplevd i denne perioden, og har på mange måter helt endret hvordan næringen er bygd opp og fungerer – og hvordan arbeidslivet i bygg og anlegg har virket. Ikke minst har vi sett en meget stor andel polske arbeidere som har vært helt avgjørende for å holde alle hjulene i den norske byggenæringen i gang gjennom en lang og omfangsrik vekstperiode – innen de fleste felter. Samtidig har vi også sett at arbeidere fra de baltiske landene – og senere Bulgaria og Romania, har vært tungt til stede.

Med bakgrunn i informasjonen som finnes i HMS-kortene har BNL de senere årene hentet ut statistikk på hvor arbeiderne i den norske byggenæringen kommer fra. Denne oversikten gir en god pekepinn på hvordan utviklingen innen dette området går. De nyeste tallene, som BNL la frem onsdag, viser at landets byggeplasser er i ferd med å endre seg. Vi ser at arbeidsmarkedet i mange av de europeiske markedene de siste par årene har vært gjennom en solid vekst – med stadig flere lokale oppdrag og et lokalt arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft - noe som også er med på å øke lønningene – som vi blant annet har sett i Polen. Dette gjør det selvsagt mindre attraktivt for polske arbeidere å dra fra familien og hjemlandet for å ta på seg jobb i utlandet. Ifølge oversikten fra BNL kommer 67 prosent av arbeidstakere som er registret med HMS-kort i byggenæringen fra Norge, noe som er en økning fra i fjor. Dermed er det altså slik at mer av veksten i næringen er tatt med lokal arbeidskraft enn tidligere. Mye tyder på at dette blir tendensen fremover også.

Men da er det selvsagt også avgjørende at den lokale arbeidskraften finnes her hjemme. Som kjent har rekrutteringen inn til næringen vært utfordrende de senere årene. En periode falt antall søkere til bygg- og anleggsteknikk relativt kraftig gjennom flere år – før det noen år har gått noe opp igjen. Dessverre gikk tallene ned igjen i år – noe overraskende gitt den store innsatsen som er lagt ned i dette arbeidet – og signalene vi har sett rundt oss. Forhåpentligvis var dette bare et lite hvileskjær før vi igjen vil se en oppgang i søkertallene – for det trenger vi. Gitt at tendensen med en sterk utenlandsk tilstedeværelse svekker seg vil dette også bli helt avgjørende.

Den store utfordringen er på jo mange vis at vi kun rekrutterer fra halvparten av landets innbyggere. I utførende ledd er det fortsatt slik at kvinnene nesten er helt fraværende. Antall kvinner i denne delen av næringen er på kun 2-3 prosent av arbeiderne – og her må det helt klart skje noe om vi skal klare å møte kapasitetsbehovet næringen står overfor – både på kort sikt – men ikke minst noe lenger frem i tid. Vi kan ikke gjøre oss avhengige av et stort antall utenlandske arbeidere i tiårene fremover – for det kan godt være at denne kapasiteten ikke lenger blir tilgjengelig.