Internasjonalt samarbeid nødvendig for å stoppe arbeidslivskriminaliteten

I løpet av de senere årene har man her i Norge uten tvil satt problematikken på kartet – også helt fra toppen i norsk politikk og næringsliv. Det er satt i verk flere tiltak for å hindre at arbeidslivskriminaliteten sprer seg i samfunnslivet vår, og som dessverre har rammet byggenæringen ekstra hardt. Det er likevel ikke gjort nok – og det er foreslått flere konkrete tiltak fra representanter for byggenæringen i Norge, og andre aktører i norsk samfunnsliv, som kunne utgjort en forskjell – men som har vist seg vanskelig å få til – enten på grunn av mangel på evne eller vilje til å sette i gang de nødvendige prosesser.

De tiltak som er satt i verk har heldigvis hatt en viss effekt – slik at utfordringen ikke har fått lov til å spre seg ytterligere. Likevel skulle vi gjerne sett en langt større nedgang enn vi faktisk har gjort. Det er derfor å både håpe og forvente at denne problematikken fortatt har et høyt fokus hos våre lovgivende og utøvende myndigheter slik at man også prioriterer dette arbeidet når fremtidige planer og budsjetter skal vedtas. Denne utfordringen kommer ikke til å gå over av seg selv.

Men skal man virkelig klare å ta tak i denne utfordringen, må man se på utviklingen i et større perspektiv. Dette er ikke noe særnorsk fenomen – ulike former for arbeidslivskriminalitet ser vi i en rekke land. Dette fikk selvsagt en ekstra dimensjon i etterkant av at den frie flyten av arbeidere inne store deler av Europa ble utvidet i 2004. Dette har gitt oss enorme muligheter og vi i Norge hadde ikke klart å ta unna den veksten vi har sett i byggenæringen om vi ikke hadde hatt stor tilgang til utenlandsk arbeidskraft. Samtidig har dette også gitt forholdet mellom nasjoner og ikke minst innad i de ulike landene utfordringer man tidligere ikke har hatt. Blant annet har vi sett at arbeidsinnvandring har lagt press på arbeidsmarkedet med tanke på lønn og andre sosiale aspekter. Dette har da også gitt utfordringer innen fremveksten av arbeidslivskriminalitet.

Nettopp dette var tema da statsminister Erna Solberg nylig talte under markeringen av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, som er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet, sitt 100-årsjubileum i Genève. Her dro hun frem disse aspektene – og hvordan arbeidslivet i Europa preges av utviklingen. Hun etterlyste enda tettere internasjonalt samarbeid for å kunne hindre fremveksten av arbeidslivskriminaliteten i Europa. Dette er selvsagt både riktig og nødvendig. Utfordringene vi ser i det norske arbeidslivet skyldes helt klart også internasjonale påvirkningstrender – og hvordan arbeidslivet organiseres mellom de europeiske nasjonene – og hvordan man setter inn tiltak for å hindre uheldige påvirkninger av det tette internasjonale samarbeidet med fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft.

Det er ekstremt viktig at man ser meget nøye på denne utviklingen og setter inn de nødvendige tiltak. Vi ser sterke nasjonalistiske tendenser er i ferd med å utvikle seg i flere land – en utvikling som skremmer mange. Skal man se til å at en slik utvikling ikke får ytterligere grobunn er det viktig at man får etablert bedre samarbeidsrelasjoner som kan justere på utviklingen og se til at man få på plass et sett felles kjøreregler som kan påvirke utviklingen i riktig retning. Dette er viktig både for samarbeidsklimaet og utviklingen i hele Europa – på samme måte som det kan ha avgjørende effekt på utviklingen av arbeidslivskriminaliteten vi ser har fått grobunn gjennom flere år her hjemme.