Prorektor Inga Bostad åpnet 8. mars utstillingen "Reale damer" i forbindelse med 200-års jubileet til Universitetet i Oslo. Utstillingen lar publikum bli kjent med de første kvinnene i vitenskapelige stillinger, gjennom foto, tekst, bilder og gjenstander.
Bostad, som selv er svært hageinteressert, deler sitt foredrag med hage.no's lesere:
Av: INGA BOSTAD
Botanikkens kvinnelige pionerer
I år feirer Universitetet i Oslo sitt 200 års jubileum. I to år har Universitetsbiblioteket og Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) jobbet med utstillingen "Reale damer".
Forberedelsene har vært grundige dypdykk i de første kvinnelige realistene og også vært et etterlengtet bidrag til Universitetshistorien. Disse kvinnenes utfordringer har vært underkommunisert - også i kvinnehistorien - og vi er stolte over å kunne vise dem frem i UiOs jubileumsår.
Det er så mange historier, biografier og kvinneliv som kan inspirere oss, som kan få oss til å se at vi har forbilder å takke for her vi står i dag, at vi har akademiske ledestjerner som kan gi oss mot og lyst til å gå inn i fremtidens vitenskap – og kanskje kan denne utstillingen få oss til å være litt mer ydmyke overfor den innsats som disse første kvinnene innenfor realfag gjorde; fra å kle av seg skjørtene og designe egne buskedrakter, til å bryte akademiske konvensjoner, fra å innta laboratoriene og aksjonere for vern av naturen.
Pionerer
De første kvinnene som ble ansatt i vitenskapelige stillinger ved UiO var pionerer på mange områder. På utstillingen ”Reale damer” får vi anledning til å bli bedre kjent med dem gjennom bilder, gjenstander og tekst.
Hvordan var det å være ukevis på feltarbeid med bare menn og forholde seg til forskning skrevet kun av menn? Og hva er det som gjør at en kvinnelig botaniker likevel velger skjørt og hatt i stedet for bukser når hun er på feltarbeid alene langt oppe i nord?
Resvoll-søstrene fra Vågå
Jeg har lyst til å dvele noen minutter ved to søstre fra Vågå som har satt varige og dype spor etter seg i vårt akademiske miljø.
Søstrene Thekla og Hanna Resvoll spilte en svært sentral rolle i botanisk forskning først på 1900-tallet og må begge ha vært usedvanlige begavelser med stor viljestyrke til å kjempe seg frem fra små kår i det mannsdominerte samfunnet rundt århundreskiftet. De valgte botanikk som hovedfag, og hentyder at årsaken ligger i de varige inntrykkene fra morens vakre blomsterhage i Vågå.
Første kvinne med doktorgrad i botanikk
Thekla var den første kvinne med doktorgrad i botanikk i 1918 ved UiO. Avhandlingen het ”Om planter som passer til kort og kold sommer”.
Hun var den første formand i Kvinnelige studenters klubb, og den tredje kvinne i Norges historie som i 1923 ble valgt inn i Vitenskapsakademiet (den gang het de Vitenskapsselskapet i Kristiania).
Thekla kan sies å være vår første høyfjellsøkolog og har i høy grad bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasning til klima og klimaendringer – ikke mindre aktuell tematikk i dag!
Mellom 1899 og 1920 dokumenterte hun planteliv og vegetasjon i 13 av våre fylker, og i 1911 utga hun en banebrytende vinterflora.
Botanikklærer for Sigrid Undset
Thekla arbeidet som lærer samtidig som hun studerte og var blant annet Sigrid Undsets lærer i botanikk på Ragna Nilsens skole, og ifølge Liv Bliksrud en stor inspirasjon for Undset.
Professor Amund Helland sa om Thekla i 1936: ”Hon e en meget betydelig vitenskapsmann, eg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunne nå så langt”.
Les mer om Thekla her
Norges første naturverner
Lillesøster Hanna skrev sin hovedfagsoppgave fra 1910 om floraen på Svalbard på fransk. Og hun ble i 1921 Norges første kvinnelige dosent i plantegeografi.
Hanna deltok i fyrst Albert av Monacos feltstudier på Svalbard. Hun publiserte senere den første boken om Svalbards flora, og ikke minst bidro Hanna sterkt til at Gjende og Sjodalen, samt deler av Svalbard ble vernet.
Hanna Resvoll-Holmsen, som hun ble hetende, regnes derfor som Norges første naturverner. På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg.
”Det var som en skræk i meg, en skræk for at industriens lange knoglede arm skulle stikke sig herind mellom fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand.”
Hanna var også en god fotograf, hun var den første naturforsker som brukte fargefoto som dokumentasjon, hun skrev reisebrev til Aftenposten, og ikke minst samlet hun inn planter til Universitetet i Kristiania.
Hanna var særlig opptatt av fjellskogen, og var en varm forkjemper for at den naturlige bjørkeskogen ikke skulle bli erstattet av gran.
Bredo Berntsen skriver i sin bok om Hanna Resvoll-Holmsen En grønnstrømpe og hennes samtid at ”hun var en ener i alt det hun drev med, selv om hun nok også ble oppfattet som kontroversiell av kolleger”, ikke ukjent for kvinner som baner ny vei i samfunnsliv og akademia.
Les mer om Hanna her.
I tillegg til å være en høyt ansett fagperson, var storesøster Thekla tidlig med i kvinnesakskampen, ledet kvinnestemme-rettsforeningen og selvkomponerte sine buksedrakter (et fotografi fra 1896 fra fjelltur i Telemark, er det første kjente fotografiet av en kvinne i bukser – uten skjørt over..)
I 1905 var hun den første kvinnen i en vitenskapelig stilling ved uni-versitetet som hadde barn. Hun manet med sitt liv, vei for oss som kom etterpå.
Les mer om utstillingen "Reale damer" her.
Utstillingen varer frem til 30. april.
