Fem planter skal hjelpes ut av knipa

Naturmangfoldloven åpner for å gi truede arter en særskilt sikring ved at de får status som prioriterte arter. Tilsvarende er det for bestemmelser om utvalgte naturtyper.

Miljødirektoratet fremmer forslag til slike arter eller naturtyper, og avgjørelsen skjer ved kongen i statsråd.

De åtte første prioriterte artene ble vedtatt 20. mai 2011, mens de fem første utvalgte naturtypene ble vedtatt 13. mai 2011.

For alle prioriterte arter og utvalgte naturtyper har det blitt utarbeidet en handlingsplan.

Miljøverndepartementet har bedt Miljødirektoratet sende på høring forslag om forskrift om at fem nye arter gis status som prioriterte arter. Forslaget omfatter plantene jærtistel, skredmjelt, trøndertorvmose, dvergålegras og svartkurle.

Naturmangfoldloven åpner for å gi truede arter en særskilt sikring ved at de får status som prioriterte arter. Artene får da en egen forskrift og det utarbeides en handlingsplan med tiltak for å ta vare på arten.

– Med egen forskrift og handlingsplan har vi en mulighet til å gjøre en ekstra innsats for arter som er spesielt viktige å ta vare på. Tap av arter er en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Når en art dør ut innebærer det et direkte tap av naturverdi, og konsekvensene for økosystemene kan også ramme oss mennesker, sier avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet.

Sterkt truet
Artene som blir prioritert er valgt fordi de er truet eller fordi Norge har et spesielt ansvar for arten. Det er også lagt vekt på å velge arter hvor vi ser det er stort potensiale for å bidra til å redde arten med tiltak og reguleringer.

Alle de fem plantene som nå foreslås er sterkt truet (kategori EN) ifølge Norsk rødliste for arter.

Les mer om truede arter

Forskrift og faggrunnlag
Med forskriftsforslaget følger faggrunnlag som redegjør for bakgrunnen for forslaget. Høringsrunden er en del av kunnskapsinnhentingen som skal gi grunnlag for endelig forskriftsfastsettelse.

Foruten fredning av arten i seg selv medfører forskriften for noen av artene bestemmelser for såkalt økologisk funksjonsområde, det vil si et område som oppfyller en økologisk funksjon for arten. Eksempler på dette er gyteområde, vandrings- og trekkruter og beiteområde. Forskriftene innebærer ikke en fredning av slike områder, men bestemmelser som skal hindre menneskelig aktivitet som kan være en trussel mot artene eller økosystemet de er avhengige av.

Særegne arter
Jærtistel er egentlig ikke en tistel, men tilhører korgplantefamilien. Den meterhøye planten med rødfiolette blomster trues av planting av bartrær, nedbygging og høyt beitepress og er bare funnet i Hå kommune i Rogaland. Jærtistel er i Europa kjent som en medisinplante som blant annet skal hjelpe mot stress og lege sår.

Blomsterplanten skredmjelt er i Norge bare funnet på to lokaliteter i Hjelmeland i Ryfylke. Den trues av konkurranse fra andre arter og er rasutsatt. Ras er samtidig selve grunnlaget for plantens eksistens. Den er en såkalt pionerart som utnytter de spesielle forholdene som oppstår der det har gått et skred. Når andre planter etter hvert etablerer seg blir den utkonkurrert og er avhengig av å spre seg til nye områder hvor det har gått skred.

Sphagnum troendelagicum eller trøndertorvmose er bare funnet i Nord-Trøndelag, og ingen andre steder i hele verden. Biologene har derfor antatt at det er en «ung» art, dannet i Trøndelag etter siste istid.

Dvergålegras er en flerårig plante som vokser neddykket i sjøen. Dvergålegrasenger er viktige for stabiliteten i grunne, marine områder. Strendene som dvergålegras vokser på er over hele Europa utsatt for utbygging, utfylling og forurensning.

Orkideen svartkurle er kjent fra flere lokaliteter i sentrale og sørlige Skandinavia og fra to lokaliteter i Troms. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og Sverige de siste hundre år. Den største trusselen mot svartkurle er gjengroing av det tradisjonelle utmarks-landskapet ved opphør av slått og beite.

Høringsfrist er 17. januar