Disse vant DOGA-merket for design og arkitektur

– Årets vinnere av DOGA-merket har kommet opp med kreative løsninger på hvordan vi kan skape de nye, lønnsomme, innovative arbeidsplassene, attraktive byer og steder og samtidig ta vare på naturen. Prosjektene viser bredden av hva design og arkitektur kan bidra med, og gir et spennende innblikk i hva Norge skal leve av i framtiden, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– Næringslivet og offentlig sektor har to tøffe pandemiår bak seg, og mange utfordringer foran seg. Vi lever i usikre tider, og da er det viktigere enn noen gang at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjon og verdiskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, i meldingen.

Telegrafen
– Vi er svært stolte. Dette gir oss en bekreftelse på at vi lyktes med visjonen om å skape et moderne kontorprosjekt med et attraktivt bygulv, til glede for Oslos innbyggere. Vi har rehabilitert og modernisert med respekt for historien og byggets opprinnelige kvaliteter, sier Peter T. Malling Jr i meldingen. Han er styreleder i Malling & co.

Det gamle hovedkontoret til Telegrafvesenet – nå bedre kjent som Telenor – ble innviet i 1924. Da var kontorbygningen Norges mest påkostede. Men tidene forandrer seg, og etter at Telenor flyttet til Fornebu ble Kongens gate 21 stående tom. Da Malling & co, Vedal og Tristan Capital Partners overtok kvartalet i 2016, var det i en dårlig forfatning.

Eierne gav KIMA arkitektur jobben med å tilbakeføre bygningen til fordums storhet. Samtidig skulle den også romme toppmoderne kontorer, i tillegg til en rekke utesteder og kulturtilbud. Det fredningsverdige kvartalet skulle dessuten åpnes for hele byen.

«Juryen er svært begeistret over at KIMA arkitektur har latt bygget selv få sette premissene for ombygging og modernisering. I samarbeid med Byantikvaren har utbygger og arkitektkontor basert seg på bærekraftig estetikk, noe vi sjelden ser i denne utstrekningen. I stedet for å skape kontraster har de valgt materialer og visuelt formspråk som fremhever bygningens eksisterende kvaliteter,» står det i jurykjennelsen.

Økern Portal
De siste årene har det reist seg en rekke storvokste kontorbygg på Økern i Oslo. Og sju etasjer over bakken kan naboer og kontoransatte nå boltre seg på en nesten 7.000 kvadratmeter stor takpark og beskue 40 frukttrær, 2.500 kvadratmeter med grønnsaker, 9.000 spiselige busker og planter samt 200.000 bier. Vi må helt til Paris for å finne en større spiselig takhage enn den som er anlagt på toppen av Økern Portal.

– Alt som vokser her kan puttes i munnen. Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker, møte folk, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regn og minker risikoen for flom, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring (OPF), som eier Økern Portal.

Selv om tanken hele veien har vært å gi noe tilbake til nærmiljøet var ikke takhagen med i de opprinnelige planene til OPF og DARK Arkitekter. Etter hvert ble det klart at en takpark ville gi et ekstra løft til prosjektet, som foruten nær 50 000 kvadratmeter kontorplass innbefattet konferansesenter, kulturliv og åtte spisesteder. Lark Landskap ble satt til å bryte ny grunn på portalens tak.

«Takparken er velfungerende og vakker, samtidig som den bidrar til bedre helse, et levende bomiljø og en mer bærekraftig by. Dette er et prosjekt som flytter grenser innen landskapsarkitektur, og som andre utbyggere kan la seg inspirere og lære av,» står det i jurykjennelsen.

Snøhettas skiltsystem
I 2020 flyttet Groupe Le Monde flyttet inn i sitt nye hovedkvarter i Paris. 1.600 mennesker har sin arbeidplass i det bølgende blikkfanget av en bygning – tegnet av Snøhettas arkitekter. Bygningen huser avisen Le Monde, nettavisen HuffPost, nyhetsmagasinene l’Obs og Courrier International, TV- og kulturmagasinet Télérama og det kristenhumantistiske bladet La Vie. For at folk i det hele tatt skulle finne frem, fikk Snøhetta Design oppdraget med å lage et innvendig og utvendig skiltsystem.

– Skiltsystemet måtte være fleksibelt, slik at det kan endres i takt med bygningen og de som befinner seg i den. Det måtte også passe til Groupe Le Monde og være noe de forskjellige publikasjonene kunne få et eierskap til, sier Sofie Platou, seniordesigner i Snøhetta.

Det ble nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe med arkitekter, designere og håndverkere. Etter en lang rekke prototyper og tester landet de på en løsning inspirert av hvordan typografene satt avissidene med blysatser i førdigital tid. Hver bokstav er en kloss laget av poppeltre. Disse settes sammen til navn i enkle aluminiumsrammer. Dermed blir det aldri nødvendig å bestille et nytt skilt igjen – så lenge du har nok bokstavklosser.

«Snøhetta har laget et fleksibelt skiltsystem som er historisk forankret og inspirert av trykkekunsten. Utskiftbare moduler i tre sender tydelige signaler om tidløshet og bærekraft. Skiltene spiller på lag med det visuelle formspråket vi forbinder med redaksjonelle utgivelser,» står det i jurykjennelsen.