Dikteren fra Prøysenstua inn i Snøhetta-bygg

I det lille rommet i Prøysenstua lyser en enkel lampe beskjedent opp innredningen fra 1920-tallet, og det mørke treverket stjeler lyset fra vinduet. Men rett over veien skinner den rødlige fargen fra et nytt bygg gjennom skogen.

100 år etter at han ble født, skal det nye Prøysenhuset hedre den norske forfatteren og visesangeren. Tegnet av Snøhetta og finansiert av finansmann og hedmarking Arthur Buchardt, står det nå klart for åpning på 100-årsdagen til Prøysen 23. juli.

Prøysens univers

Umalt treverk og grå betong utgjør husets indre vegger, men brytes av store vinduer og felter med rød maling.

– Rødt var en viktig farge for Prøysen. Rødt var fargen som symboliserte opposisjon, det å vise seg fram og det å skille seg ut, sier daglig leder Hogne Moe i Prøysenhuset til NTB.

I midten av det 1.000 kvadratmeter store bygget ligger scenerommet. Moe roper opp mot de 200 sitteplassene. Lyden gir gjenklang.

– Det er en god lyd. Bedre enn i det gamle huset, fastslår han.

Det nye husets utstilling slynger seg rundt scenerommet. På veggene henger blant annet Prøysen og hans foreldre og illustrasjoner til husmannssønnens mange historier og sanger. «Geitekillingen som kunne telle til ti», og musene fra «Musevisa», er blant de kjente karakterene fra Prøysens univers som pryder utstillingen.

Bygg for barn

«Engang skal lillebror selv bli stor, fryktelig stor, større enn mor, da skal han lære hvert minste grann, av det som de kan alle mann», heter det i teksten til «Lillebrors vise».

– Mens Prøysens storebror løp rundt ute og gjorde det gutter flest gjorde på den tiden, satt Prøysen som barn og tegnet og skrev. Han gjorde det han ønsket å drive med, forteller Moe.

Aktivitetsrom. Bibliotek. Tekstverksted. Snekkerrom. Dørene til moro er mange i det nye bygget, og Moe håper barna vil ta det nye Prøysenhuset til hjertet.

– Her skal man kunne komme og jobbe med sitt eget uttrykk. Å kunne gjøre det er en viktig arv etter Prøysen som vi har valgt å ta vare på, sier Moe.

Buchardt gleder seg til åpningen av det nye huset. Men hvor mye det har kostet, er en godt bevart hemmelighet.

– Det vil jeg ikke opplyse, sier han.

Et eventyr

Det var Buchardt som for to år siden tok initiativet til en nasjonal markering av Prøysen-året. På vei til Rudshøgda fikk han høre på bilradioen at det kun var lagt opp til en lokal markering av Prøysen-jubileet. Han kjørte sporenstreks til Ringsaker kommune og oppsøkte kultursjef Asle Berteig.

– Jeg sa at dette finner jeg meg ikke i, dette må vi gjøre noe med, forteller Buchardt.

Resultatet ble etter flere møter at det ble dannet en jubileumskomité ledet av Sylvia Brustad. Etter hvert kastet staten seg på og bevilget i fjor 20 millioner kroner til innholdet i Prøysenhuset og gjennomføringen av jubileet.

– Det har vært et eventyr. Nå er det masse Prøysen-aktiviteter landet rundt. Vi har fått en ordentlig markering av året, og det er virkelig på sin plass. Prøysen var en gigant, sier Sylvia Brustad.