BISPEVIKA: En av de perforerte aluminiumspanelene blir løftet opp under byggingen av det nye Munchmuseet. Fasaden på museet har vært omstridt. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA. Nye boliger reiser seg, og er delvis bygget på vann. Internt blant byggarbeiderne blir det kalt Skandinavias Venezia. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA. Det er stor byggevirksomhet mellom Dronning Eufemias gate og fjorden. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA: Arbeidet pågår fortsatt både inn- og utvendig i det nye boligområdet i Bispevika. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE: Glass-pyramidene utenfor DNB-kontorets inngangsparti i Dronning Eufemias gate fungerer som kikkehull til kjelleretasjen hos DNB. Der står en av båtene man fant under Bjørvika-utgravningen utstilt. Båten fra rundt 1600-tallet fikk navnet Vaaghals, og ble funnet på tomten der Vaaghals restaurant nå ligger. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA: Den 500 meter lange Akerselvallmenningen strekker seg fra sporområdet på Oslo S, forbi Operaen og Munchmuseet helt ned til Sukkerbiten. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA: Vannet finner veien under dekorative løsninger. Oslo Kommunes Vann- og avløpstetat har bygget et nytt moderne avløpsnett i Oslo som de kaller for Midgardsormen. Foto: Malin S. Strandberg.
Det nye Munchmuseet sett fra Ekebergparken. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA: Det bygges både boliger og næringsbygg i den nye bydelen de nærmeste årene, i regi av Oslo S Utvikling. Foto: Malin S. Strandberg.
Hovedveinettet i Bjørvika er total transformert siden utbyggingen startet i 2003. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE: DNB midt-bygget er hovedkontoret til DNB. Bygget er cirka 37.000 kvadratmeter, og er 52,5 meter høyt. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE: DNB midt-bygget huser 2.350 arbeidsplasser for DNB, men har også mye kunst lagt til fellesområdene. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA. For hver kvadratmeter som bygges, settes det av 2.500 kroner til utbygging av de offentlige rommene og teknisk infrastruktur, heter det på Bjørvika Utvikling sine nettsider. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA. Jeppe Heins kunstbenker har skapt internasjonal oppmerksomhet i både New York og Paris. Oslo S Utvikling (OSU) har kjøpt inn fire av kunstnerens benker til Bjørvika. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE. DEG 16 er et kontorbygg som huser flere ulike kunnskapsbedrifter. Fasaden er brutt opp i horisontale felter av aluminium og glass. Det er også det høyeste bygget i Barcode, som rager 67 meter over bakken. Foto: Malin S. Strandberg.
BISPEVIKA. Bjørvika Infrastruktur AS har et samlet ansvar for bygging og koordinering av teknisk infrastruktur, som blant annet omfatter offentlige veier, broer, gang- og sykkelveier, parker, allmenninger og kaifronter. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE. Fasaden på DNB vest-bygget karakteriseres av store, tykke, firkantede stener i matt, svart granitt. Bygget er på cirka 13.000 kvadratmeter over bakken, og er 63 meter høyt. Foto: Malin S. Strandberg.
1.970 boliger er ferdigstilt i Bjørvika. Her kan man se et lite glimt fra de 260 boligene, som er under oppføring i Bispevika. Foto: Malin S. Strandberg.
SPARKESYKLER. Den nye bydelen legger til rette for nye fremkomstmidler. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE. I bildet ser du blant annet byggene DEG 14-Deloitte, MAD-bygget og KLP-bygget og Tårn B. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE. DNB-østbygget også kalt The Carve er kledd i spansk marmor, mens utskjæringene avdekker mørkt treverk. I byggets underetasjer er det kontorlokaler, mens det er boliger i etasjene oppover. Foto: Malin S. Strandberg.
BARCODE. Det brune bygget nærmest i bildet er det siste tilskuddet til Barcode, og kalles The Wedge. Det er også det minste bygget, med et gulvareal på 5.000 kvadratmeter. Foto: Malin S. Strandberg.

På ti år er Oslo blitt totalforvandlet - se de enorme endringene her

– En del av Bjørvika blir internt kalt for Skandinavias Venezia, sier prosjektleder Jasmin Fazlinovic. Han er en av de mange som har bidratt til forvandlingen av Oslo sentrum de siste ti årene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel.

Fakta om Bjørvika

  • Bjørvika dekker totalt et området på 700 mål, hvorav 40% er avsatt til eiendomsutvikling, 40% skal bli parker, allmenninger og havnepromenade som åpner denne delen av byen mot fjorden. De siste 20% er gatenett.
  • Når Bjørvika er ferdig utbygget vil den nye bydelen romme ca. 5.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser.
  • Ved utgangen av 2019 er omtrent 60% av det totale utbyggingsarealet til bolig og næringsbygg på 820.000 m 2 ferdigstilt.
  • Ferdigstilte boliger ved utløpet av 2019 er 1970 og det er 260 nye under bygging.
  • Operaen åpnet i 2008. Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet åpner for publikum i 2020.

Jasmin Fazlinovic er prosjektleder i H-fasader Glassteam AS, og har jobbet i området i to år. Han syns det har vært spennende å følge den ekstreme forvandlingen i området.

– Det er fascinerende at mange av de som bor her får mulighet til å kjøre båt helt til parkeringshuset, og så kan de gå inn i parkeringshuset å sette seg i bilen. Internt kaller vi det Skandianvias Venezia, sier Fazlinovic.

Kultursentrum
Det siste bygget i Barcode stod ferdig i 2016, men videre ned mot Oslofjorden fortsetter den nye bydelen å vokse.

Ifølge Bjørvika Utviklings nettsider vil den nye bydelen romme cirka 4.500 boliger når den er ferdig utbygget. I tillegg vil rundt 20.000 mennesker ha sin arbeidsplass her.

Bjørvika er også i ferd med å bli Oslos nye kultursentrum med tre store kulturbygg.

Operaen åpnet i 2008, mens Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet begge åpner i 2020.

Det er også fire barnehager i Bjørvika, hvorav tre er i drift, og en barne- og ungdomsskole skal etter planen åpne i 2023.

Den nye byen
Bjørvika blir omtalt som «den nye byen i byen», og er i moderne tid et av de største byutviklings-prosjektene i Norge noensinne. I reguleringsplanen for Bjørvika, som ble vedtatt i bystyret i 2003 står det følgende:

«Visjonen om at Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal fremstå som et uttrykk for moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst, teknologi og bærekraftig byutvikling. Den nye bydelen skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning, og bevisst bidra til å beskrive byens historiske utvikling fra opprinnelsen til det 21. århundre.»

– Tullprat
Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn mener visjonen fra 2003 har vært umulig å oppfylle.

– Dette er ikke norsk bykultur og identitet, men en internasjonal moderne høyteknologisk bydel for de vellykkede og velstående. Den opprinnelige visjonen om at dette skulle knytte østre bydeler og Gamlebyen til fjorden kunne ikke oppfylles, men jeg tror det er blitt godt å bo på Sørenga, skriver arkitekten i en epost til Byggeindustrien.

Butenschøn mener den nye bydelen i Oslo blir stadig bedre, men bruker ord som «rent tullprat» når Bispevika sammenlignes med Venezia:

– Like dumt som at middelalderruinen er Nordens Pompeii, skriver han og legger til:

– Det er vist liten forståelse for byens byliv i første etasje og for bygulvet med den håpløst dimensjonerte Dronning Eufemias gate, og glatte fasader som dundrer rett i asfalten. Jeg tror ikke dette er spesielt bærekraftig. Eksempelvis bygger man allerede nå om ett av husene, PWC-bygget, for 300 millioner kroner. Men det hjelper seg etter hvert, med boligbygg, bad og bibliotek. Det er en type bydel vi trolig trenger, og den er heldigvis, stort sett dyktig laget, sier han.

– Blir her i flere år

Dawid Brzostek har jobbet i området siden januar 2019, og forventer å være ferdig med det pågående arbeidet i juli 2020. Likevel ser det ikke ut til å at Brzostek vil se en annen arbeidsplass med det første.

Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn.

– Jeg kommer nok til å bli i området flere år fremover, sier han til Byggeindustrien.

Det gjenstår fortsatt mange kvadratmeter med utbygging i Bispevika sør, rundt havnelageret og på Grønlia.

Forvandlingen

F.v. Jasmin Fazlinovic og Dawid Brzostek.
Dette bildet, som viser Barcode under oppføring, ble tatt i 2009.
Mye har forandret seg på ti år. Slik så Bjørvika ut 20. november i 2019.
Powered by Labrador CMS