På ti år er Oslo blitt totalforvandlet - se de enorme endringene her

Jasmin Fazlinovic er prosjektleder i H-fasader Glassteam AS, og har jobbet i området i to år. Han syns det har vært spennende å følge den ekstreme forvandlingen i området.

– Det er fascinerende at mange av de som bor her får mulighet til å kjøre båt helt til parkeringshuset, og så kan de gå inn i parkeringshuset å sette seg i bilen. Internt kaller vi det Skandianvias Venezia, sier Fazlinovic.

Kultursentrum
Det siste bygget i Barcode stod ferdig i 2016, men videre ned mot Oslofjorden fortsetter den nye bydelen å vokse.

Ifølge Bjørvika Utviklings nettsider vil den nye bydelen romme cirka 4.500 boliger når den er ferdig utbygget. I tillegg vil rundt 20.000 mennesker ha sin arbeidsplass her.

Bjørvika er også i ferd med å bli Oslos nye kultursentrum med tre store kulturbygg.

Operaen åpnet i 2008, mens Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet begge åpner i 2020.

Det er også fire barnehager i Bjørvika, hvorav tre er i drift, og en barne- og ungdomsskole skal etter planen åpne i 2023.

Den nye byen
Bjørvika blir omtalt som «den nye byen i byen», og er i moderne tid et av de største byutviklings-prosjektene i Norge noensinne. I reguleringsplanen for Bjørvika, som ble vedtatt i bystyret i 2003 står det følgende:

«Visjonen om at Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal fremstå som et uttrykk for moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst, teknologi og bærekraftig byutvikling. Den nye bydelen skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning, og bevisst bidra til å beskrive byens historiske utvikling fra opprinnelsen til det 21. århundre.»

– Tullprat
Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn mener visjonen fra 2003 har vært umulig å oppfylle.

– Dette er ikke norsk bykultur og identitet, men en internasjonal moderne høyteknologisk bydel for de vellykkede og velstående. Den opprinnelige visjonen om at dette skulle knytte østre bydeler og Gamlebyen til fjorden kunne ikke oppfylles, men jeg tror det er blitt godt å bo på Sørenga, skriver arkitekten i en epost til Byggeindustrien.

Butenschøn mener den nye bydelen i Oslo blir stadig bedre, men bruker ord som «rent tullprat» når Bispevika sammenlignes med Venezia:

– Like dumt som at middelalderruinen er Nordens Pompeii, skriver han og legger til:

– Det er vist liten forståelse for byens byliv i første etasje og for bygulvet med den håpløst dimensjonerte Dronning Eufemias gate, og glatte fasader som dundrer rett i asfalten. Jeg tror ikke dette er spesielt bærekraftig. Eksempelvis bygger man allerede nå om ett av husene, PWC-bygget, for 300 millioner kroner. Men det hjelper seg etter hvert, med boligbygg, bad og bibliotek. Det er en type bydel vi trolig trenger, og den er heldigvis, stort sett dyktig laget, sier han.

– Blir her i flere år

Dawid Brzostek har jobbet i området siden januar 2019, og forventer å være ferdig med det pågående arbeidet i juli 2020. Likevel ser det ikke ut til å at Brzostek vil se en annen arbeidsplass med det første.

– Jeg kommer nok til å bli i området flere år fremover, sier han til Byggeindustrien.

Det gjenstår fortsatt mange kvadratmeter med utbygging i Bispevika sør, rundt havnelageret og på Grønlia.

Forvandlingen