NTNU-studentene Karin Hylin (t.h.) og Camilla Åseng mottok pris for sin masteroppgave «Rød løper- fra svømmehall til filmens hus».
Masteroppgaveen «Rød løper- fra svømmehall til filmens hus»
Haakon Walderhaugs prosjekt «Spine».
Haakon Walderhaugs prosjekt «Spine».
Haakon Walderhaugs prosjekt «Spine».
Arkitektstudenter mottar priser fra Byggutengrenser
For å støtte opp rundt fremragende bruk av mur og betong i arkitektur, har Byggutengrenser i flere år tildelt premier og reisestipender til de beste studentprosjektene ved AHO i Oslo. I år ble samme tradisjon innført ved NTNU i Trondheim.
Byggutengrenser er et bransjeorgan opprettet for å inspirere og informere om riktig bruk av mur og betong. Prisutdeling til beste studentprosjekter skjer to ganger hvert år og virker inspirerende for studentene.
Denne gangen er det to betongprosjekter som er vinnere.
Studentene tar for seg planer for utvikling av bygg og denne gangen hadde vinnerne jobbet med både omfattende og innovativ ombygging av eksisterende bygningsmasse og en ny flott bolig kombinert ned et galleribygg, alt i betong.
Annonse
Vinnere i Trondheim
NTNU-studentene Karin Hylin og Camilla Åseng mottok pris for sin masteroppgave «Rød løper- fra svømmehall til filmens hus». De har tatt for seg den gamle svømmehallen i Bodø som har stått tom 11 år. Fra å være et åpent og allment tilgjengelig tilbud for byens borgere i 34 år, ble den stengt uten noen planer for fremtidig bruk.
De sier at oppgaven er en reaksjon mot at fullt brukbare bygninger fraflyttes uten noen planer for videre bruk og et opprop mot privatisering av byens offentlige rom. Gjennom diplomoppgaven ønsker de å synliggjøre mulighetene som ligger i å gi nytt liv til eksisterende bebyggelse gjennom å ta utgangspunkt i bygningens karakter og struktur, samt omgivelsene den står i.
Svømmehallen ble bygget i 1969, og er tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl. Den er en monolittisk konstruksjon i ubehandlet betong og representerer kvaliteter i byggeteknikk og arkitektur som det ikke finnes mange eksempler på i Bodø.
Studentenes prosjekt er en undersøkelse av en alternativ fremtid for den gamle Svømmehallen, der bygningen skal fortsette å være et allment tilbud til byens befolkning. De har transformert den gamle svømmehallen til ”Filmens Hus”. De eksisterende kinolokalene i Bodø er utilstrekkelige, og Svømmehallen er godt egnet til filmvisning med sin lukkede karakter og mange mørke rom.
Tilfluktsrommet, som er tilknyttet svømmehallen, inkluderes som en filmhistorisk vandring som leder til grottekinoen innerst i berget. Med parkkafé, utekino og filmfestivaler bidrar Filmens Hus til aktivitet og nytt liv i parken.
For å invitere inn til den lukkede verdenen i den gamle Svømmehallen, legger de til et nybygg bestående av perforerte betongblokker som lyser opp i parken på kveldstid. Nybygget er forbundet med den gamle svømmehallen gjennom en bro som er starten på ”den røde løper” som går tvers gjennom den eksisterende bygningen og fortsetter ut i parken. Passasjen mellom de to leder opp til parkkaféen og parkens utsiktspunkt. De fjernede veggene gjenbrukes som betongelementer som plasseres i landskapet og danner et amfi i skråningen mot trappetårnet og utsikten mot Børvasstindene.
Haakon Walderhaug er student ved Arkitekt og designhøyskolen i Oslo (AHO) og fikk prisen for fremragende bruk av betong i prosjektet «Spine». Walderhaugs prosjekt hadde undertittelen «Learning from Sverre Fehn" og utforsker en privat bolig og et tilhørende galleri for den abstrakte maleren Cy Twombly.
Bygget er plassert i Hausmannsgate 28 og er tenkt utelukkende bygget i betong. Boligen og galleriet føyer seg inn i en pågående utbygging av kunst- og kulturprogram langs Akerselva i Oslo.
Tomten er rundt 1.800 m2 og måler rundt 70x20m. Den har en høydeforskjell på 10 meter fra Hausmannsgate til Akerselva. Galleriet er gravd ned under bakken, og følger snittet fra Hausmannsgate til Akerselva. Galleriet er tenkt som en «loop» besående av seks generøse gallerirom der man følger en kronologisk utvikling av kunsten og ender opp der man startet.
Over galleriet hviler en betongkonstruksjon bestående av syv kors som både underdeler gallerirommene, men også huser den private boligen. Sammen danner korsene byggets ryggrad og binder det hele sammen.
