Krever miljøløft for høyblokken
Bellona ber regjeringen sørge for strenge miljøkrav dersom høyblokken skal tas i bruk igjen etter terrorbomben.
Fakta om høyblokken
*Ligger i sentrum av regjeringskvartalet i Oslo
*Huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet før terrorbomben 22. juli
*Åtte personer ble drept i bombeangrepet
*Både høyblokken og de omkringliggende departementsbygningene S-blokken, R4 og Y-blokken har fått så store skader at Statsbygg vurderer både gjenoppbygging og riving.
*Tegnet av Erling Viksjø.
*Oppført med 15 etasjer i 1958 og påbygd med to etasjer i 1990.
*Har blitt omtalt som etterkrigshistoriens viktigste politiske monument. (©NTB)
Miljøorganisasjonen er bekymret over signaler om at høyblokken kan få slippe gjeldende energikrav.
– Vi oppfordrer regjeringen til å vise klasse når den skal i gang med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet. Dersom disse bygningene først skal renoveres, må man planlegge for energieffektivisering fra dag én, sier Sindre Østby Stub, rådgiver for energieffektivisering i Bellona, til NTB.
Bellona er spesielt opptatt av høyblokken, som organisasjonen karakterisere som et svært dårlig bygg med tanke på oppvarming og bruk av energi. Bygget fra 1950-tallet er konstruert med en rekke såkalte kuldebruer som fører varmen ut.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har ennå ikke avgjort for om bygget skal rives eller renoveres. Bellona frykter at høyblokken vil slippe unna energikravene ved en eventuell renovering. Stub viser til at Statens byggtekniske etat i etterkant av bomben har uttalt at bygningen er så spesiell at man burde kunne lempe på energikravene.
Vanskelig bygg
Høyblokken har en krevende konstruksjon med tanke på energieffektivisering. Bygget har en verneverdig teakfasade og er et høyt og smalt bygg med mange små celler og kontorer.
Bellona peker på at man nylig har fått til en renovering av et tilsvarende bygg på Majorstua, det såkalte NVE-bygget, som huser Norges vassdrag- og energidirektorat, der man oppnådde energimerke B.
– Disse byggene er fra samme tid og har mange av de samme arkitektoniske og byggtekniske løsningene. Dersom høyblokken skal renoveres må bygget opp i klasse B, og dersom det rives og det bygges et nytt bygg, må det oppnå klasse A, er Bellonas klare krav.
Det betyr i praksis bedre vinduer, bedre isolasjon av ytterkledningen og et nytt og bedre ventilasjonsanlegg. Prislappen vil trolig bli 10–15 prosent dyrere enn om man lar være, ifølge Bellona.
– Det vil være å gå baklengs inn i fremtiden hvis man ikke bruker penger på det nå. Renoverer man, vil bygget stå i minst 50 år til, og man vil spare energiutgifter på sikt, sier Stub.
Asbest
Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), som er byggherre, sier hun har høye ambisjoner for energinivået i alle bygg FAD har ansvar for, men sier det er vanskelig å love noe for høyblokken.
– Det er et krevende bygg med en utfordrende konstruksjon. Det er også en del andre utfordringer knyttet til innredning og sikkerhet her, sier hun til NTB.
Aasrud sier en beslutning om høyblokkens framtid ikke vil være klar før nærmere jul.
– Det er fortsatt for tidlig å si. Nå går vi gjennom kontor for kontor og etasje for etasje med fullt asbestutstyr for å hente ut materiale og sanere det. Vi er heller ikke ferdig med å gjøre alle nødvendige vurderinger knyttet til konstruksjonene, sikkerheten og hensiktsmessigheten ved dagens plassering, sier Aasrud.
Bomben som ble detonert utenfor høyblokken 22. juli tok livet av åtte personer. Bomben førte til omfattende ødeleggelser i høyblokken, som huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet, samt i de omkringliggende regjeringsbygningene.
