Innlegg: Behov for flere boliger – arkitektene er en del av løsningen

Arkitektkontorene i Norge jobber daglig med å realisere gode boligløsninger over hele landet. Vi ønsker å bidra til regjeringens ambisiøse mål om 130 000 nye boliger innen 2030 – og vi mener at arkitektbransjen har tre viktige bidrag for å sikre både tempo og kvalitet i boligbyggingen.

 Effektiv planprosess og bedre regulering

Skal vi bygge raskere og mer treffsikkert, må vi redusere tidkrevende reguleringsprosesser og sikre forutsigbarhet i planleggingen.

Vi ser behov for tydeligere nasjonale føringer for kommunenes saksbehandling, med enkle og smidige prosesser for reguleringsendringer. I tillegg må vi sikre at kvalitet ikke går tapt i jakten på tempo – god arkitektur gir gode bomiljøer som står seg over tid.

Dagens variasjoner i kommunal saksbehandling fører til uforutsigbarhet og forsinkelser. Standardisering av prosesser og klare retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling vil bidra til mer effektive og forutsigbare løp.

Mange prosjekter stoppes eller forsinkes av behovet for justeringer i reguleringsplaner. Vi foreslår en mer fleksibel tilnærming der mindre endringer kan håndteres administrativt, uten å måtte gå gjennom fullstendige planprosesser.

I jakten på raskere prosesser må vi sikre at kvalitet ikke går tapt. Arkitektur handler ikke bare om estetikk, men om å skape funksjonelle, varige og bærekraftige bomiljøer som møter fremtidens behov.

Smarte og bærekraftige løsninger

Klimahensyn og ressursknapphet krever at vi tenker nytt. Vi må satse mer på transformasjon av eksisterende bygg, fleksible boformer og gjenbruk av materialer.

Arkitektbransjen har kompetansen til å utvikle bærekraftige løsninger som både reduserer klimafotavtrykket og gir rimeligere boliger. Her kan regjeringen legge til rette for bedre støtteordninger og krav til sirkulære løsninger.

Klimahensyn og ressursknapphet krever at vi tenker nytt om hvordan vi bygger. Vi må bevege oss bort fra en tradisjon der nybygg er hovedregelen, og i stedet utnytte eksisterende bygg og bygningsmasse langt bedre. Transformasjon, ombruk og fleksible boformer gir ikke bare lavere klimafotavtrykk, men kan også bidra til mer tilgjengelige og rimelige boliger.

Ved å satse på tilpasningsdyktige bygg som kan endres over tid, reduserer vi behovet for rivning og nybygging, samtidig som vi sikrer at boligmassen forblir relevant for fremtidige generasjoner. Arkitektbransjen har nøkkelkompetansen til å utvikle løsninger som kombinerer innovasjon, materialgjenvinning og høy bokvalitet.

For at dette skal lykkes, må myndighetene legge til rette for tydeligere krav til sirkulære løsninger, økonomiske insentiver for transformasjon og bedre støtteordninger for bærekraftige byggeprosjekter. Det må bli enklere og mer lønnsomt å velge miljøvennlige alternativer.

Helhetlig boligpolitikk – kvalitet og variasjon i boligtilbudet

Vi må unngå å kun fokusere på kvantitet. Norge trenger ikke bare flere boliger, men gode boliger tilpasset ulike livssituasjoner.

Det betyr et variert tilbud med alternative boformer, rimeligere boliger for førstegangsetablerere og boliger som støtter gode nabolag. Arkitekter spiller en nøkkelrolle i å skape attraktive, bærekraftige og inkluderende bomiljøer.

For å oppnå målene må vi samarbeide på tvers av bransjen, og arkitektbransjen står klare til å bidra med sin kompetanse. Vi oppfordrer regjeringen til å inkludere arkitektfaglig innsikt i den videre utformingen av boligpolitikken.

Vi må unngå at boligpolitikken kun dreier seg om volum – det handler også om kvalitet, funksjonalitet og mangfold i tilbudet.

Norge trenger boliger som møter ulike behov, fra rimelige startboliger for unge til fleksible løsninger for eldre og familier, samtidig som vi skaper inkluderende nabolag med gode fellesarealer.

Arkitektbransjen har kunnskapen som trengs for å sikre at boligbygging ikke bare skjer raskt, men også klokt og bærekraftig, og vi oppfordrer regjeringen til å styrke arkitektfaglig kompetanse i den videre utformingen av boligpolitikken.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.