Arkitekturopprøret: Hva skjer med muren på Løren?

«En mur av sammenhengende, lukkede fasader».

Slik beskrev Aftenposten bebyggelsen mot Lørenveien i Oslo våren 2021. Bildet av bygningsrekken på Løren er gjenbrukt på avisens nettsider nesten 30 ganger, og veistubben mellom Lørenvangen og Økernveien er omtalt som Oslos mest utskjelte gate.

I år ferdigstilles boligbyggelaget Usbls første og eneste prosjekt på Løren, Gregers kvartal, sammen med boligutvikler Eiendomsplan. Med det blir muren langs Lørenveien enda lengre.

– Jeg synes det er litt trist at det blir satt likhetstegn mellom Løren og muren, for Løren er så mye mer. Det er alltid et bittelite utsnitt av Løren-utbyggingen som trekkes frem som sannheten om Løren, og jeg synes hele området har et ufortjent dårlig rykte. Her er det etablert en helt ny bydel, og vi trenger en viss tetthet, for vi trenger nye boliger med tilknytning til T-banen. Nå er prosjektet en byggeplass, og det ser alltid litt brutalt ut, forteller direktør for bolig- og prosjektutvikling Vera Houck i Usbl.

Houck møter Byggeindustrien på Kaffebrenneriet litt lengre opp i veien, og lokalet summer med stemmene fra kaffedrikkende gjester.

– Det er liv her. Lørenveien er på vei til å bli miljøgate, vi kommer til å beplante gaten, og det vil være liv i gaten fordi vi kommer til å få kafeer og restauranter på bakkeplan. Nå er prosjektet en byggeplass, og det ser alltid litt brutalt ut. Vi skulle mye heller møttes her om et halvt år, sier Houck.

Ny generøsitet

Danske Christian Pagh var mannen som i 2021 felte sin dom over Løren-utbyggingen i Aftenposten-artikkelen «– Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst». Pagh var den gang nyansatt direktør og sjefkurator for byutviklings- og arkitekturfestivalen Oslo arkitekturtriennale. Nå er han på vei ut av stillingen og på flyttefot til Bergen.

Når han får se dronefoto av Løren anno 2024 og fortsettelsen av bebyggelsen langs Lørenveien, tillater han seg også å være mer håpefull på vegne av Oslo enn han var noen få år tidligere.

– Man kan jo se her at det i Gregers kvartal tross alt er et konsept for en steinsetting, det er penere stein enn lengre ned i gaten, penere vinduer og man kan se at de har gjort grep for å utsmykke fasaden, som også vender mot gaten. Vi kan se, både i dette prosjektet og i nyere prosjekter generelt, at det er viet mer tanke til det estetiske. Hvis vi skal bruke Lørenveiens nyeste bygning som eksempel, vil jeg si at estetikk, i en litt banal forstand, har fått en renessanse, sier Pagh, som mistenker at Arkitekturopprøret kan ha bidratt til at dette er mer i fokus.

Han legger raskt til at han fortsatt ikke synes det er nok.

– Vi ser en økt bevissthet om at man må jobbe mer med fasade, mer med bygulv og med en estetisk bearbeiding av bygningen. Men. Det er bare halve problemet. Vi trenger møtepunkter, fellesskapssteder og sosial infrastruktur. Hvor kan man gjøre noe i byen? Hvor kan man være et nabolag? Noe av det verste med hele Løren er at man ikke har ett eneste virkelig godt opparbeidet gårdsrom, sier Pagh.

Han peker på at manglende offentlig styring og hva han kaller enøyd kommersiell tankegang i utviklingsprosjektene gir like bydeler og like nabolag innad i bydelene. Pagh sammenligner de nye Oslo-bydelene med generiske kjøpesentre under åpen himmel.

– Det er fint at det har kommet mer fokus på at et bygg må ha et ansikt, at det må ville noe med seg selv og med omverdenen, men byutvikling er også samfunnsbygging. Dette er rammene for våre liv, og jeg opplever dessverre at disse rammene er blitt skapt ganske mekanisk. I byutviklingsprosjektene på Løren, Ensjø, Økern og Storo har ikke det offentlige tatt nok styring. Man har ikke villet noe – eller i hvert fall kan man ikke kjenne igjen noen annen visjon enn hurtig boligproduksjon. Jeg drømmer om at man skal ha større ambisjoner enn bare at ting ser pent ut, sier Pagh.

Lysere fremtid

Vera Houck i Usbl håper Gregers kvartal vil bidra til å nettopp utvikle et nytt rom for nabolagsdannelse på Løren.

– Usbl og Eiendomsplan skal lage en stor, grønn gangvei i prosjektet vårt fra T-banen og ned til et stort torg med veldig fine lysforhold som vi tror vil bli et nytt hjerte i bydelen. Alle har jo fått med seg kritikken av Lørenområdet. For oss var det viktig å ha arealer langs gaten som også gir noe tilbake til byen. Vi fulgte arkitektens forslag om en robust teglfasade, og var opptatte av å bygge inn relieff-felter og bruke flere typer tegl. I 2021 da denne Aftenposten-artikkelen kom, hadde jo reguleringsarbeidet kommet veldig langt. Jeg vil si at vi hele tiden har hatt som intensjon å sammen med arkitektene bygge frem et godt prosjekt. Jobben vår er å lage gode områder hvor folk vil bo, sier Houck.

25. januar i år annonserte Selvaag Eiendom at de hadde kjøpt fire næringsseksjoner på bakkeplan i prosjektet for å fortsette bystedsutviklingen i området. Planen er publikumsrettede tilbud og servering i Lørenveien.

Houck tror på en positiv utvikling av byrommet.

– Jeg mener vi har bygget et veldig bra prosjekt her på Løren, og jeg oppfordrer også til å komme tilbake her når det er ferdigstilt og det er liv i gaten. Det er først etter rundt to år man virkelig får tilbakemelding om hvordan kvaliteten har stått seg og hvordan ting fungerer, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.