Her er finalistene til Betongtavlen

Juryen peker på at det i år er tre prosjekter som har skilt seg ut, og alle de tre kandidatene er ombyggings-/transformasjonsprosjekter av ikoniske bygg.

– Det er fint å kunne være med å vise frem vellykkede ombyggingsprosjekter, og på den måten fremme sirkularitet og bærekraft. Betong er et materiale med lang levetid og skal man tenke sirkularitet er det optimalt at det er selve bygget som kan brukes om igjen, ikke bare delmaterialene. For disse prosjektene er det også ikke minst de arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter man tar vare på og fremhever, og det på en forbilledlig måte, sier juryleder Vetle Houg i en pressemelding.

Her er de tre nominerte:

Ambassaden:
Den tidligere amerikanske ambassaden ble tegnet av den anerkjente, amerikanske arkitekten Eero Saarinen (1910-1961), og stod ferdig i 1959. Da ambassaden ble flyttet fra Henrik Ibsens gate til Huseby i 2017, ble bygningen samtidig fredet av Riksantikvaren, og kjøpt av Fredensborg AS. Våren 2018 ble det gjennomført et parallelloppdrag for transformasjon, rehabilitering og utvidelse av det fredede bygget. Prosjektet omfatter et kontorbygg med 400 arbeidsplasser, møterom, konferansefasiliteter, treningssenter og flere serveringssteder. Uteområdet, som tidligere var sperret av med høye sikkerhetsgjerder, er nå tilgjengelig for allmennheten og er blitt et attraktivt byrom.

Juryen skriver blant annet følgende: «Byggherren har hatt fokus på å synliggjøre bygningenes opprinnelige kvaliteter, og legge til rette for ny bruk på en måte som tilpasser seg ånden i det tidligere ambassadebygget. Et helt nytt og moderne teknisk anlegg er "usynlig" integrert i det eksisterende bygget. Fasaden er utformet av bærende prefabrikkerte elementer i mørk betong med tilslag av Larvikitt. Fasaden er helt unik, og det er ikke funnet lignende noe annet sted. Derfor er også rehabiliteringsprosjektet unikt, og krevde utforskning og utprøving med fagekspertise fra hele verden. Ved rehabilitering av betongen ble skader mekanisk utbedret og hele fasaden slipt for hånd. Under den fredede bygningen er det etablert en ny kjeller for å gi plass til et konferansesenter, i tillegg til tekniske arealer og et helautomatisk parkeringsanlegg. Omtrent 16.500 kubikkmeter fast fjell er tatt ut. Bygningen stod på provisoriske stålkjernepeler, mens fjell ble pigget, saget og sprengt bort, og den nye kjelleren støpt. I det historiske interiøret var det utstrakt bruk av tegl, travertin, terrazzo og overflater av stucco lustro, en materialpalett som også er videreført.»

Høyblokka i regjeringskvartalet:
Høyblokka- Erling Viksjøs regjeringsbygg fra 1958 som ble brutalt skadet under terrorangrepet 22 juli er nå renovert, og er en del av det nye regjeringskvartalet som er under oppføring.

Juryen skriver blant annet følgende: «Renoveringen har bestått i en omfattende tilbakeføring og ivaretakelse av Viksjøs naturbetong men også en omdanning Høyblokka til et funksjonelt og moderne kontorbygg. I den nye Høyblokka tydeliggjøres det hvordan naturbetongen opprinnelig er benyttet gjennomgående i hele bygget. Her er både eksponerte betongoverflater, bærende konstruksjoner og fasadene i naturbetong renovert og gjenskapt både som plaststøpt betong og prefabrikkerte elementer. Kunstelementene av blant andre Pablo Picasso, Carl Nesjar og Inger Sitter er renovert og kommer igjen til sin rett. Av hensyn til forskjell i produksjonsforutsetninger ble plasstøpt og prefabrikert naturbetong utført på to forskjellige måter og til dels med bruk av forskjellige materialer, selv om sluttproduktet skulle være tilsvarende hverandre og opprinnelig utseende. Gjenskapelse av metoden i seg selv og tilpasning for å etterlikne eksisterende utseende har krevet betydelige ressurser hos alle deltakende aktører. Renoveringen løfter frem Viksjøs arkitektur og nyskapende betongbruk, ivaretar og utforsker en historisk produksjonsmetode og omdanner et historisk bygg til et moderne og funksjonelt regjeringsbygg.»

Kunstsilo:
Kunstsilo er en tidligere kornsilo på Odderøya i Kristiansand som er forvandlet til et moderne kunstmuseum.

Juryen skriver følgende om Kunstsilo: «Prosjektet revitaliserer en historisk bygning og setter en ny standard for hvordan betong kan brukes i moderne arkitektur og kulturformidling. Den originale kornsiloen fra 1935, tegnet av Korsmo og Aarsland Arkitekter og som fikk Houens fonds medalje i sin tid, er blitt omgjort til et moderne kunstmuseum uten å rive den historiske bygningen. Arkitekturen til Kunstsilo balanserer det industrielle med det moderne. Den opprinnelige funksjonalistiske stilen er bevart og fremhevet gjennom restaurering av betongveggene, samtidig som nye elementer er lagt til for å gi bygningen en estetisk oppdatering. Den spektakulære "katedralen" inne i bygget, skapt ved å rive 20 meter med siloanlegg under en hengende betongkonstruksjon, gir en imponerende romfølelse og fungerer som hjertet i museet. De eksponerte betongveggene, som er bevart og restaurert, viser både byggets historiske verdighet og den moderne kunstens kraft. Glassveggene i hele bygget gir et innblikk i storrommet fra alle vinkler, noe som skaper en visuell forbindelse mellom besøkende og kunsten. Transformasjonen fra kornsilo til kunstsilo er av et høyt teknisk nivå både med hensyn til prosjektering og utførelse og omfatter både rehabilitering av den opprinnelige konstruksjonen og nybygging. Arbeidet har bestått i forsterkning av fundamenter langs yttervegg og en ny betongglid på utsiden av eksisterende silo som stiver av bygget og oppgraderer konstruksjonene til dagens standarder. I tillegg er det "sydd inn" et bjelkelag 20 meter over bakken som bærer den resterende øvre delen av sylindrene. Transformasjonen omfatter også et nybygg på fem etasjer, som inkluderer museum, kontorer og en skybar med 360-graders utsikt over byen. Spesialbygde elementer som den store kunstheisen og de spesialtilpassede rommene for digitale utstillinger viser en teknisk sofistikasjon som møter de høyeste kravene for moderne museer.»

Om Betongtavlen
Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge, på fastlandet, i kystfarvann eller på kontinentalsokkelen, hvor betong er anvendt på en estetisk og teknisk fremragende måte. Prisen utdeles av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB) og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av Norsk Betongforening. Prisen ble delt ut første gang i 1961.

Jury Betongtavlen 2024:
• Juryleder – Vetle Houg, Heidelberg Materials (NB oppnevnt)
• Stine Smiseth, Skanska Norge AS (NB oppnevnt)
• Ådne Trodahl, Trodahl Arkitekter AS (NAL oppnevnt)
• Cecilie Wille, Morfeus arkitekter (NAL oppnevnt)
• Solveig Sandnes, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (NB oppnevnt)