Tror flere arkitekter vil søke mot offentlig sektor

Tallene for nyboligmarkedet første kvartal 2024 viste en utflating av salg og igangsetting på et nivå som ifølge Boligprodusentenes Forening er halvparten av boligbehovet.

– Den store nedturen vi hadde gjennom 2023 er flatet ut, og tallene i 2024 ligger på omtrent samme nivå som i 2023. Det er fortsatt krise i nyboligmarkedet, men vi stuper ikke lenger. Det i seg selv er positivt, og så håper vi at vi i løpet av 2024 vil se en oppgang, sa administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene da tallene ble presentert i midten av april.

Nedturen får konsekvenser for hele verdikjeden. Fremst i køen står arkitektene.

– Som i byggebransjen ellers, så er det tøft for arkitektene. Blant rådgiverne er det nok arkitektene som har det aller tøffest fordi andre konsulentselskaper gjerne flyter over i annen industri og andre næringer i Norge, sier administrerende direktør i Arkitektebedriftene, Steinar Skjerdingstad til Byggeindsutrien.

Boligstopp bekymrer

Ikke overraskende er det nettopp nybygg-brems og stopp i boligmarkedet som først og fremst bekymrer arkitektene.

– 40 prosent av markedet til arkitektselskapene er jo bolig, så det er mange som rammes nå. Men vi merker også at flere offentlige prosjekter, spesielt i kommunal sektor der økonomien er vanskelig, stopper opp. Heldigvis er det fortsatt en del statlige prosjekter som blir gjennomført, for eksempel i sykehussektoren.

Ifølge Skjerdingstad har utfordringene nå spredt seg fra Østlandet til resten av landet.

– Hvordan merkes det?

– Det merkes i form av nedbemanningsprosesser, dårlige ordrereserver og svake resultater. Noen konkurser har vi også sett. Også studentene som skal ut i arbeidslivet, merker det sterkt. Det er vanskeligere å få seg jobb nå enn det var for noen år siden.

– Når tror du det snur?

– Jeg er like lite spåmann som alle samfunnsøkonomene som uttaler seg hele tiden, men jeg tror det vil ta tid. Vi må belage oss på at det blir tøft en stund fremover. Men det som er sikkert er at det er et stort behov for både å bygge og ombygge i Norge. Boligetterspørselen øker stadig, det kommer tilflyttere som trenger bolig og det er og vil bli store behov innenfor eldreomsorg og helse. Da er det en stor utfordring at kapasiteten spesielt i det utførende leddet bygges ned, sier Skjerdingstad.

Tror på flere til offentlig sektor

Han er ikke like redd for kompetanseflukt fra arkitektbransjen, selv om mange selskaper sliter og må nedbemanne.

– Folk utdanner seg gjerne til arkitekter fordi de ønsker å tegne hus. Vi er også opptatt av at det er mange gode og attraktive jobber å få i offentlig sektor. De har hatt underskudd av arkitekter, og det er all grunn til å tro at flere vil søke seg over til kommunene og andre offentlige aktører, sier Skjerdingstad.

Han tror det kan gi kommunene et kompetanseløft.

– Det er mange kommuner som har slitt med god bestillerkompetanse på plan- og arkitektsiden, så det kan absolutt være gunstig at flere søker seg til det offentlige. Det er viktig å også synliggjøre de mulighetene som finnes i andre deler av verdikjeden for arkitektene, mener han.

NKF: Ikke kritisk behov

Norsk kommunalteknisk forening (NKF) sier kommunene har behov for arkitekter, men de anser ikke behovet som «stort».

– Arkitekter tilfører viktig kompetanse, også i kommuneadministrasjonen. Tradisjonelt sett har arkitekter vært en gruppe som har vært vanskelig å få tak i på plan- og byggesakskontorer rundt omkring i landet. Det finnes i dag arkitektmiljøer i kommunene, så å si at behovet er stort, vil være å ta litt hardt i. Imidlertid vil det alltid være behov for å fylle vakante stillinger, skriver administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf i en epost til Byggeindustrien.

– Merker dere en utvikling der det er større pågang av arkitekter som søker seg til kommunene?

– Etter endringen av plan- og bygningsloven i 2015-16, som fastslo at private reguleringsplaner måtte utarbeides av fagkyndige, har mange flere arkitektkontorer tatt reguleringsplanarbeid inn i sin oppgaveportefølje. Dette førte til en rekruttering av arkitekter med plankompetanse fra kommunene til arkitektkontorer og rådgivermiljøer. Vi opplever at kommunene stort sett har klart å fylle dette med nye ansatte, svarer Kierulf.

Ifølge Kierulf ser de ikke behovet for arkitekter i offentlig sektor som kritisk.

– Offentlig sektor har streng praksis for ansettelser og er en arbeidsgiver med kanskje mer trygghet enn spennende prosjekter. Vi opplever i vår dialog med arkitekter at det er et stort mangfold, og at kommunen som arbeidsgiver spiller godt på lag med arkitektbedrifter og rådgivende ingeniører, og tilbyr et spennende mulighetsrom for en arkitekt. Men nå er det tøffe tider i kommune-økonomien, og mange kommuner har også ansettelsesstopp. Nyansettelser kommer til å avhenge av vakante stillinger, mener hun.

Foreningen opplever heller ikke en signifikant økning av andel nyutdannede som søker seg til kommunen, men Kierulf mener kommunen som arbeidsplass er et veldig spennende alternativ for en arkitekt med en reell mulighet til å påvirke et samfunnsoppdrag som kan gå utover bygget.

– Dette har vi ikke lykkes å nå frem til nyutdannede arkitekter med i vesentlig grad. Dette står i kontrast til hvordan unge ingeniører som vil jobbe med klima- og miljøproblematikk søker seg til kommunene, skriver Kierulf.