Kvalitetsrådgiver Christian Hofmeier (fra venstre) og administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge med DiBK-direktør Per Arne Horne og arkitekt og partner i Enerhaugen Arkitektkontor, Ines Habrecht.
Arkitektbedriftene først ute med egen digital løsning for byggesøknad
Arkitektbedriftene i Norge er første av 17 konsesjonsholdere som kommer med en egen løsning for digitale byggesøknader på DiBKs tjenesteplattform Fellestjenester BYGG.
Disse har konsesjon til å lage digitale løsninger i Fellestjenester BYGG
- Acos
- Ambita
- Arkitektbedriftene
- Atea
- Catenda
- Cerum
- Evry
- Geomatikk
- Holte
- iByggesak AS
- Jotne
- Norconsult
- Norkart
- Rørentreprenørene Norge
- Evolta (tidl. Solita)
- Tieto (Software Innovation)
- Trimble (ViaNova)
Les mer om Fellestjenester BYGG på dibk.no.
Digital byggesøknad for arkitekter ble lansert torsdag denne uken hos Enerhaugen Arkitektkontor i Oslo. Arkitektkontoret har gjennom en omtrent to år lang utviklingsprosess vært med på Arkitektbedriftene i Norges prosjekt med å utvikle byggesøknadsløsningen som de fikk konsesjon fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) å utvikle i begynnelsen av 2017.
Administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge forteller at det var viktig for dem å lage en bransjeløsning for arkitektene.
– Arkitektene står for en veldig stor del av byggesøknadene i Norge gjennom sin rolle og sine oppdrag. Vi har vært opptatte av å utvikle en god løsning tilpasset arkitektenes arbeidsprosesser. Det er viktig for byggeprosjektet og for myndighetene at søknaden er korrekt og tilstrekkelig. Og vårt mål har vært at arkitektene skal ha et mest mulig effektivt verktøy som sørger for dette, sier Skavang.
Hel-MAKS
Med den nye byggesøknadsløsningen mener Arkitektbedriftene at de har skapt et godt svar på dette behovet, og Skavang forventer at medlemmene veldig raskt kommer til å ta den nye digitale løsningen i bruk.
– Vi regner med en god vekst av brukere så snart vi går på luften. Omtrent 97-98 prosent av medlemmene våre BIM’er, så arkitektene er veldig digitale. Allerede har vi hatt en del brukere. Det har gått 89 forsendelser gjennom systemet til 18 kommuner, 26 rammesøknader, fem ettrinnssøknader og to fulle igangssettingssøknader, forteller han.
Kvalitetsrådgiver Christian Hofmeier i Arkitektbedriftene i Norge forteller at de har jobbet tett med både DiBK på Fellestjenester BYGG og med sine egne medlemmer, blant andre Enerhaugen Arkitektkontor, for å skape en løsning som svarer på ønskene til både avsender og mottaker av byggesøknaden.
– Målet vårt var å få til en enkel løsning, og at søknadene som sendes til kommunen kun inneholder den informasjonen som kommunene trenger. Både mottaker og bruker bør slippe å få informasjon som de ikke trenger. Vi har også hatt stort fokus på at man skal kunne gå tilbake og endre feil.
Hofmeier forteller videre at et viktig premiss for Digital byggesøknad for arkitekter har vært at løsningen skal snakke med arkitektenes kvalitetssystem MAKS, som også driftes av Arkitektbedriftene.
– Man skal slippe å fylle ut informasjonen på to forskjellige steder, understreker han.
Alle MAKS-brukere vil nå få tilgang byggesøknadsløsningen som en del av sitt abonnement.
Felles gevinst med felles tjenester
Direktoratet for byggkvalitet startet arbeidet med digitaliseringsstrategien sin i 2014, og arbeidet med Fellestjenester BYGG startet i 2016. I 2017 delte DiBK ut 17 konsesjoner til firmaer og interesseorganisasjoner. I januar 2018 ble den første løsningen på Fellestjenester BYGG satt i drift, da Oslo kommune lanserte en heldigital løsning for gjennomføringsplan med ansvarsretter.
I løpet av 2020 ønsker DiBK at 90 prosent av alle byggesøknader sendes gjennom den digitale plattformen, og direktør Per-Arne Horne sier at man vurderer å stenge den gamle løsningen, Byggsøk, i løpet av 2019/2020.
– Vi er glad for at løsningen til Arkitektbedriftene nå er satt i drift, og ser frem til at flere søknadsløsninger blir lansert i løpet av første halvår, sier Horne.
– Verden går videre når det kommer til digitalisering. Tidligere har alle søknadssystemene vært det offentliges jobb å utvikle, vedlikeholde og drifte, men her endrer vi måten å tenke på. Det offentlige, gjennom DiBK, har tatt sitt ansvar med tanke på regelverket, og så har vi gitt kravspek’en til utviklerne. Utgangspunktet for at vi gjør dette, er at vi ser at man bruker mye tid på å sende byggesøknader, og man bruker mye tid på å sende brev frem og tilbake om mangler i byggesøknaden, og det er en stor variasjon fra kommune til kommune i hva som kreves, forteller Horne.
Ved å la eksterne utviklere skreddersy løsningene som trengs, og at direktoratet tar ansvaret for å følge opp at Fellestjenester BYGG til enhver tid oppdatert lovverk, håper Horne at alle om kort tid kan ta i bruk et enklere og bedre system for byggesøknader.
– På samme måte at vi som myndighet skal slippe å tenke på hvordan systemene skal være, skal de private firmaene slippe å tenke på hvordan plan- og bygningsloven med sine forskrifter er, for det ligger i Fellestjenester BYGG, sier Horne.
Digital verdi
Arkitekt og partner i Enerhaugen Arkitektkontor, Ines Habrecht, har vært en av brukerne som har vært med å utvikle Digital byggesøknad for arkitekter. Habrecht har testet den nye digitalløsningen i prosjektet om nye Nøklevann skole i Oslo, og hun forteller at hun tror på løsningen.
– Vi er aktive MAKS-brukere, og vi så veldig raskt verdien av å bruke samme data både i MAKS og i søknaden. Jeg synes det er veldig oversiktlig bygget opp, og jeg synes absolutt Arkitektbedriftene er på riktig vei her, sier hun.
Selv om det nok tar noen prosjekter før de merker gevinsten av arbeidet, er Habrecht overbevist om at den nye løsningen er vel verd investeringen.
– Allerede i testen fikk vi hentet noen fordeler, men for vår del tror vi at dette på sikt vil hjelpe oss i vår hverdag som arkitektkontor, sier hun.