RIF-lederen merker en kulturendring: - Med BVP handler det ikke lenger om å presse leverandørene

Det var smekkfullt i lokalet og flere måtte snu i døra under den topptunge RIF-debatten med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Multiconsult-sjef Christian Nørgaard Madsen, Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen, stortingspolitiker Helge Orten, BNL-sjef Jon Sandnes, RIF-sjef Liv Kari Skudal Hansteen og NTNU-forsker Morten Welde samlet rundt mikrofonene.

«Hvordan hindre kostnadsoverskridelser i offentlige prosjekter? Er det alltid noen som har skylda», var spørsmålene som ble stilt i Arendal.

- Det er et viktig tema, og det er åpenbart at dette er en debatt som engasjerer mange, sier RIF-sjef Liv Kari Skudal Hansteen til Byggeindustrien.

- En ting er kostnadsoverskridelsene som vi må få ned, men dette er også en diskusjon om hvordan vi skal få ned kostnadene i et prosjekt totalt sett. Da må vi tørre å tenke litt nytt, og der mener jeg vi nå ser en kulturendring med Ketil Solvik-Olsen på den ene siden og etatene på den andre. Begge tør i større grad å tenke nytt, sier hun.

Kulturendring

Den største kultureningen som har vært, ifølge Hansteen, er introduksjonen av Best Value Procurement-metoden. Der handler det ikke lenger handler om å presse leverandørene, men i stedet utfordre dem til å komme med nye og innovative løsninger i prosjektene.

- Med BVP handler det ikke i like stor grad om å finne den billigste leverandøren, men snarere finne den mest kompetente leverandøren som totalt sett kan levere en lavere kostnad, sier Hansteen og legger til at RIF begynte å promotere BVP-modellen for flere år siden uten at de fikk gjenhør fra de offentlige byggherrene.

- Men så kom Nye veier. De var fremoverlente og de første som ville teste ut modellen. De har forstått verdien av rådgiverne og entreprenørenes komeptanse og innvoasjonskraft. Nå ser vi at flere andre byggherrer følger etter og tester modellen, og det er en positiv kulturendring, sier Hansteen.

Hun presiserer likevel at dette ikke er det generelle bildet i bransjen.

- Det er fortsatt en lang vei å gå. I dag er hovedinntrykket at det et alt for stort fokus på pris slik at kompetanse og innovasjon kommer i «bakleksa». Alt for mange offentlig bestillere tror fortsatt på at billigste leverandør gir dem et totalt sett lavere kostnad. Ingenting kunne vært mer feil, sier Hansteen.

Solvik-Olsen vil ha mindre innblanding

En av flere nøkler til å holde prosjektkostnadene nede, er mindre detaljstyring fra Stortinget og samtidig gi fagetatene mer handlingsfrihet, mener samferdselsministeren.

Solvik-Olsen mener politikernes detaljfiksering både på lokalt nivå og på riksplan, ofte blir en fordyrende faktor for både vei- og baneutbygginger.

- Fagetatene må få mer ansvar. Det er fortsatt Stortinget som skal bestemme overordnet hva og hvor man skal bygge, men deretter må du la fagfolkene tre inn og ikke la stortingsrepresentanter og statsråder sitte og si hvor stor en bru skal være. Du tar ikke bort den demokratiske styringen av den grunn, men du tar bort politikernes detaljstyring, sier Ketil Solvik-Olsen til Byggeindustrien.

Han mener også politikerne må bli flinkere til å sette bremsene på når det er nødvendig.

- Innen Stortinget gjør de endelige vedtakene, så er rammene stort sett der de skal være. Men i løpet av den politiske debatten som går frem til vedtak, så mener jeg at politikerne hopper for lett på overordnede kostnadsanslag og nekter å ta innover seg nye tall når virkeligheten viser seg å være annerledes, sier Ketil Solvik-Olsen.

Han mener debatten som har vært rundt Intercity-prosjektet bekrefter det.

- Er det slik at du bare skal tenke «jeg vil ha prosjekt» uten å tenke på fagfolkene, så setter man seg i en situasjon der ting blir dyrere enn de trenger å være. Bane NOR og Vegvesenet, som skal gjøre jobben på vegne av oss, får da mye dårligere mulighet til å gjennomføre prosjektene godt, fordi du stresser organisasjonen. Er det en ting jeg har lært, så er det at hastverk i byggeprosjekt er forferdelig dyrt.

- Du vil heller strekke ut tiden litt ekstra på for eksempel Intercity fremfor å få en kostnadssmell senere?

- Når det trengs og du oppnår et bedre prosjekt til en lavere pris, da er det fornuftig. Det er jo i de innledende fasene av prosjekt at du virkelig kan berøre kostnadene på en god og effektiv måte. Det er ikke etter at Stortinget har gjort vedtaket sitt at du skal optimalisere ting, for da har du nesten ikke noe handlingsrom, sier Solvik-Olsen.

Det gule huset i Fauske

Det er NTNU-forsker Morten Welde, som har forsket på kostnadsoverskridelser i norske bygg- og anleggsprosjekter, enig i.

Han mener norske stortingspolitikere har hatt en tradisjon for å rote for mye i fagetatenes bedd.

- Vi har en sterk prosjektkultur i en bransje med dyktige rådgivere og dyktige entreprenører og gode statlige byggherrer i Norge, men vi har også et ualminnelig sterkt prosjektfokus på Stortinget, sier Morten Welde.

- Jeg jobbet selv i 15 år i Statens vegvesen før jeg begynte på NTNU, og jeg var med å skrive flere svar til samferdselsministeren på spørsmål fra stortingsrepresentanene. Det var nesten et komikkens skjær over det uendelige detaljfokuset i spørsmålene som kom, sier han.

Et gult hus ved Domus på Fauske

Under paneldebatten hentet fram et skrekkeksempel som fikk salen til å bryte ut i latter:

- En gang ble rundkjøringen ved det gule huset ved Domus på Fauske trukket frem av en representant. For det første kan du umulig forvente at statsråden sitter på den type detaljkunnskap, men er det virkelig på det nivået Stortinget skal styre? For å oppnå de gode løsningene, så er jeg enig med samferdselsministeren, da må fagetatene få lov å være fagetater, sa Morten Welde.

Welde understreket i sitt innlegg at de aller fleste byggeprosjekter i dag går bra og at de holder seg innenfor rammene.

Umulig å unngå

Men noen overskridelser er det ifølge NTNU-forskeren umulig å unngå.

- Vi bygger i moder natur, og da er det helt umulig å gardere seg mot noen kostnadsoverskridelser. En viss andel av prosjektene skal gå over budsjett, hvis ikke har vi overbudsjettert og invitert til sløsing. Det er vi nødt til å akseptere. Men det er klart vi må unngå de store sprekkene, og de ser vi har en del felles kjennetegn. Blant annet er prosjekter i byer langt mer usikre enn andre steder, og jeg har på følelsen at vi ikke er flinke nok til å ta med oss erfaringer fra tidligere prosjekter inn i planleggingen av nye, sier Welde.