I mange år har rådgiverorganisasjonen vært flinke til å synliggjøre det enorme etterslepet på offentlig infrastruktur gjennom blant annet flere State of the Nation-rapporter. Etterslepet er nå kommet opp i 1.450 milliarder kroner.
- Vi har blant annet foretatt en kartlegging blant annet av de kommunale byggene, og de små kommunene har nesten dobbelt så mange kvadratmeter per innbygger som de store. Nå r de da i tillegg er færre som skal betale vedlikeholdskostnadene, og kanskje har dårligere kommuneøkonomi som følge av dette, så må man spørre seg trenger man alle disse arealene, spurte RIF-direktør Liv Kari Skudal Hansteen.
Annonse
Hun mener at man må prioritere de områdene som fremmer folkehelsen, og peker på trygt vann, trygge veier og et godt inneklima. Samtidig viser undersøkelsen at ikke alle kommuner og fylkeskommuner har oversikt over det de har.
Skille eier og leier
Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen hadde klare råd til hvordan kommunene kan hente inn etterslepet.
Det er stor forskjell på etterslepet i statlige og kommunale eiendommer, og Statsbygg-direktør Harald V. Nikolaisen har en klar teori på hvorfor. Han peker blant annet på kommunevalgene, og at politikerne i større grad er opptatt av å klippe snorer ennvedlikehold.
Han peker på Statens husleieordning, som sørger for at leieren må betale for vedlikehold, og understreker at det er viktig å skille eier- og brukerrollen. Samtidig som en husleieordning viser den reelle kostnaden ved å ha lokalet.
- Veldig klokt insentiv at brukerne faktisk må betale det reelt sett koster å være i lokalene. Mange som tror at de å ha store, gamle og dårlige vedlikeholdte bygninger som det er liten interesse for, og er som er umoderne, er å betrakte som arvesølv – som man for guds skyld ikke må kvitte seg med. Jeg tror det er mange som får seg en overraskelse nå de vedlikeholdskostnadene som ligger der blir tydeliggjort, sa Statsbygg-sjefen.
Langsiktighet
Helge Eide i KS og eiendomssjef Kristin Fagerhaug i Bærum kommune under RIF-debatten.
- Jeg tror det er en tydelig systemforskjell mellom store og mellomstore kommuner og små kommuner i mulighetene og evnen til å kunne organiserer en profesjonell eiendomsforvaltning, sa områdedirektør Helge Eide i KS.
Han pekte på økonomi, og at det også trolig er store forskjeller store kommuner i mellom.
En stor kommune som har gjort mye med dette er Bærum kommune. I 2013 fikk de konstatert et vedlikeholdsetterslep på fire milliarder kroner på sine bygg, uten å ha noen god plan for hva de skulle gjøre med det.
- Det var en vekker, sa eiendomssjef Kristin Fagerhaug i Bærum kommune.
- Vi har fremskaffet fakta, og så må det være en langsiktighet i planleggingen. Da snakker vi ikke om fire år, men om 15 til år. Jeg vet hvilken skole jeg skal bygge i 2035. Det må jeg vite for å ha en fornuftig horisont, for eiendom er langsiktig. Så må politikerne være med å skjønne hva dette dreier seg om, og vedta det, la hun til.
