Ole Jonathan falt 15 meter - slik har livet vært etter ulykken

– Jeg husker ikke noe fra fallet. Hele den dagen er svart, men det er noe som sitter igjen i bevisstheten. Hvis jeg for eksempel går ned en trapp og ikke treffer det siste trinnet, så får jeg et «himla magasug». Brystet dunker hardt og jeg må stoppe opp i fem minutter. Da må jeg roe ned og fortelle meg selv at det der bare var 15 centimeter, sier Ole Jonathan Hagen.

Og legger til:

– Ikke 15 meter.

Det er sju år siden han var en hårsbredd unna å bli en del av byggenæringens dystreste statistikk.

Han var 21 år og hadde akkurat fått fagbrev og fast jobb. Hagen jobbet på et nybygg på Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Betonggliden var nettopp ferdig, og det ble jobbet med å rive forskalingen.

21-åringen fikk i oppgave å utføre sikringsarbeid på toppen av bygget. Der trår han ut på et hengestillas uten å vite at dette er kuttet, og faller 15 meter rett ned i bakken.

– Det første jeg husker er at jeg lå på sykehuset. Jeg var groggy og ør, og det tok lang tid å komme seg til hektene, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En uke i koma

Hagen våknet på sykehuset i Oslo etter å ha ligget rundt en uke i kunstig koma.

– De fortalte meg da om hva som hadde skjedd. Jeg husker ikke hvem som sa det, men jeg ble ikke overrasket. Jeg tror kroppen og underbevisstheten allerede visste det. Likevel tok jeg det ikke ordentlig innover meg. Jeg var bare opptatt av å bli frisk, dra hjem og fortsette som før, sier han.

21-åringen var rundt en måned på sykehus i Oslo. Deretter var han en ukes tid på sykehuset i Kristiansand før han var halvannen måned på rehabilitering.

– Jeg hadde vært helt rett i kroppen da jeg falt. Som en spiker. Under meg var det betong med en finerplate oppå. Platen lå på en planke og det var et lite hulerom under. Man kunne derfor se avtrykk etter føttene mine på platen etter fallet, sier han og fortsetter:

– Det gikk verst utover venstre bein og høyre arm. Jeg hadde blant annet knust vristbeinet ved ankelen og fotrotsknoklene. Helen var knust, og skinnebenet var brukket to steder. I tillegg hadde jeg knust albue, et par ribbeinsbrudd, et brudd i ryggen og en sprekk i skallen, sier han og peker på høyre side av hodet.

Rullestol og krykker

Hagen møter Byggeindustrien på en kafé i Kristiansand sentrum. Iført sixpence og strikkegenser forteller han med rolig sørlandsdialekt om tiden etter ulykken.

– Rehabiliteringen gikk veldig greit. Det er lettere å skyve bort følelsene dine når du kan konsentrere deg om trening, faste rutiner og strukturert opplegg. Du får ikke tid til å sitte og gruble, sier han.

Hagen sluttet med rullestol allerede på sommeren etter at han kom hjem fra rehabiliteringen. Krykkene la han fra seg i oktober samme år.

– Det var en milepæl. Jeg brukte krykkene gradvis mindre og mindre, og plutselig var de vekk, sier han og slår ut armene med et smil.

Ble deprimert

Mens han fysisk ble seg stadig bedre, følte han seg derimot stadig verre psykisk.

– Jeg var ung og godt trent, hadde vokst opp på gård med mange fysisk aktiviteter og drev også med langdistanseløping. Det hjalp meg sikkert med å overleve ulykken, og gjorde meg bedre stilt enn mange til å takle den fysisk. Likevel var jeg på ingen måte reflektert rundt hvordan den påvirket meg psykisk, sier Hagen.

Han legger armene i kryss og lener seg tilbake i kafésofaen.

– Når du overlever en slik ulykke, skulle man tro du var glad. Men livet ditt blir snudd på hodet. Jeg var bare 21 år, og identiteten min var knyttet til å jobbe, sier Hagen og fortsetter:

– Jeg fikk en identitetskrise, og hadde ikke verktøyene i hodet til å takle alt som hadde skjedd. Jeg låste meg inne psykisk. De rundt meg var veldig støttende, men jeg ville ikke ta imot hjelpen eller snakke om det jeg følte. Jeg var deprimert, bitter, sint på meg selv og sint på de jeg jobbet for.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inngravert lafteøks

Hagen sier han gikk inn i en stadig mer negativ sinnsstemning før han høsten 2018 begynte å gå til psykolog. Så fikk han en gave fra arbeidsgiveren Kruse Smith, nå en del av Backe, som snudde tankegangen hans.

– De fulgte meg opp veldig bra, tok stadig kontakt og ønsket å hjelpe meg. Jeg fikk økonomisk erstatning, og de var villige til å strekke seg langt for at jeg skulle fortsette å jobbe for dem. Det var meg det stod på, sier han.

– Jeg valgte å slutte, men på avslutningsmøtet ba jeg dem om en gave. Det høres nok rart ut, men etter å ha vært hos psykologen tenkte jeg mer på hvordan jeg kunne bearbeide de negative tankene mine. Derfor spurte jeg om å få en lafteøks som en symbolsk gave. Jeg ville ha noe utenom erstatningspengene som viste seg at de brydde seg, legger Hagen til.

Og det fikk han.

– De kontaktet en smed, og kjøpte en håndlaget lafteøks med inngraveringer. Da jeg fikk den, var alle de negative tankene borte. Jeg innså at jeg måtte være åpen om følelsene mine. Å låse dem inne gjorde vondt verre. Jeg kunne ikke bare fortsette å være sint. Jeg er jo en positiv person, sier han.

Har berørt mange

Glencore Nikkelverk har også fulgt han opp tett. Som følge av fallulykken bygde de i tillegg et nytt Safework-senter, hvor ansatte og lærlinger trenes både på sikkerhet i høyden og i helt vanlige arbeidsoperasjoner. Til åpningsdagen sommeren 2020 ønsket de å lage en HMS-video med Hagen, hvor han fortalte om ulykken.

– Jeg sa ja, og det gjorde godt å fortelle om det jeg hadde opplevd. De pushet meg også litt, og fikk meg til å stå på scenen og snakke. Så begynte snøballen å rulle, sier Hagen og forteller at han siden har holdt en rekke foredrag i samarbeid med både nikkelverket og Kruse Smith.

– Vi har samarbeidet veldig godt. Denne ulykken har berørt mange, slik at de i dag brenner for HMS. Sånn sett har den påvirket i en positiv retning, og det er jeg stolt av, sier han.

Vil hjelpe andre

Nå har Hagen opprettet sitt eget selskap og holder flere foredrag i året. I november holdt han blant annet foredrag på HMS-konferansen foran en fullsatt sal på Thon Hotell Arena Lillestrøm.

– Du må over en del barrierer for å gå fra å være lukket til åpen. Jeg har gått mange runder med meg selv, men det blir bare lettere og lettere. Det føles riktig å snakke om dette, sier han.

– Hva er målet ditt med foredragene?

– Jeg håper de kan bidra til å forhindre fallulykker. De hjelper meg med å bearbeide følelsene mine, og samtidig kan historien min hjelpe andre i lignende situasjoner. Det er mange som ødelegger livet på jobb, og jeg føler jeg har noe å fortelle dem. Jeg vil blant annet få fram at det er viktig å snakke om det du opplever inni deg og ta imot hjelpen som tilbys, sier han.

Hagen sier han på sikt ønsker å jobbe fulltid med HMS, men at han ikke er i stand til det ennå.

– Du blir aldri hundre prosent igjen etter en sånn ulykke. Jeg får ofte vondt i benet og halter innimellom. Jeg blir også fort sliten i hodet og må ofte ta «powernaps». Batteriet er vel på rundt 60 prosent, sier han og lener seg framover.

En «blessing»

Hagen tar av sixpence-hatten, så arret i hodet kommer til syne. Han har også lange arr på høyre albue. På venstre fot er det fortsatt en stor hevelse som ikke har gått ned siden ulykken. Han har i tillegg et arr i halsen etter tuben som hjalp han med å puste mens han lå i koma.

– Jeg har noen begrensninger, men de kan jeg leve med. Jeg har vært veldig heldig, og ulykken har gitt meg en ny giv. Jeg hadde ikke vært personen jeg er i dag hvis det ikke var for den, sier han.

– Jeg føler den verste dagen på jobb er blitt snudd til noe positivt. Jeg opplever det som en «blessing», og målet mitt nå er å være i full jobb innen jeg er blitt 30 år. Jeg er 28 nå, så da har jeg to år på meg til å lade batteriet. Det skal jeg klare, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bygde sikkerhetssenter

Hagen drikker opp kaffekoppen, og inviterer Byggeindustrien med til nikkelverket der ulykken skjedde. Etter en kort kjøretur fra sentrum parkerer vi utenfor Safework-senteret som åpnet i 2020.

I de moderne kurslokalene møter vi HMS-direktør Harald Eik på Glencore Nikkelverk og Tom Michael Øksendahl, leder for Safework-senteret.

– Dette senteret og innholdet er et direkte resultat av ulykken. Det med læring fra slike forferdelige hendelser er så viktig. De må ikke bli glemt, og derfor har det vært viktig for oss å ha kontakt med Ole Jonathan i tiden etter ulykken. Han har vært veldig åpen, og vi har samarbeidet om flere fremføringer, sier Øksendahl.

På senteret gjenskaper de arbeidsmiljøet til de over 530 ansatte og 1.000 kontraktørene på anlegget, og øver på ulike HMS- scenarioer. De trener blant annet på sikkert arbeid i høyden, på å jobbe i trange rom og ulike situasjoner hvor det kan oppstå personskader og ulykker.

– Den viktigste lærdommen fra fallulykken, er at vi kommer tettere på konsekvensene slike ulykker får. Våre ansatte får kjenne på kroppen at dette faktisk skjedde rett her og at det skjedde med Ole Jonathan, forteller han.

Øksendahl var selv på jobb på nikkelverket da ulykken skjedde i 2017. Han blir blank i øynene når han snakker om det.

– Jeg glemmer aldri da jeg kom til ulykkesstedet. Det var så stille. Ulykken gikk inn på oss alle. Vi trodde vi hadde mistet en kollega. Jeg kjenner på det fortsatt, sier han og ser på Hagen med et smil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bygger kunnskap

HMS-direktør Harald Eik var også på jobb da ulykken skjedde.

– Jeg husker det veldig godt. Jeg husker hvordan jeg gikk kledd og hvor jeg sto når jeg fikk telefonen. De sa det hadde skjedd en fallulykke, og «vi vet ikke annet, men vi vet det er svært alvorlig». Da tenker du mange tanker, sier han.

Eik går videre innover i Safework-senteret og viser fram både klasserom og treningslokaler.

– Her gjennomfører vi HMS-treninger med små grupper på rundt sju personer. Målet er at de skal forstå alvoret, og at innholdet skal motivere, bygge kunnskap og sikre etterlevelse, sier han.

Eik sier de er takknemlige for at de kan samarbeide med Hagen og lære av opplevelsene hans.

– Ole Jonathan var et tilfeldig offer. Ulykken kunne skjedd med hvem som helst. Det var systemfeil og mangel på kommunikasjon som førte til hendelsen, sier han.

Eik og Hagen forklarer at hengestillaset han gikk på hadde blitt kappet på nattskiftet i forbindelse med frikjøring av glideformen. Kommunikasjonssvikt førte til at Hagen, som jobbet på dagskiftet, ikke hadde fått beskjed om dette. Området var heller ikke sperret av.

Tilbake på ulykkesstedet

– Underlaget så intakt ut. Det var umulig å vite at det nærmest fungerte som en fallem. Vi bruker ulykken i et av treningsscenarioene. Vi har et falsk hull som ikke er merket og skjult under en plate. Deltagerne går naturligvis oppi og så skal de sammen håndtere krisesituasjonen etterpå, sier Eik.

Han mener historien til Hagen har fått flere positive konsekvenser.

– Den har resultert i dette bygget og innholdet i kurset. I tillegg bidrar den til å skape gode holdninger, slik at deltagerne etterlever det de trener på, sier Eik.

Han og Hagen går videre inn på fabrikkområdet til Glencore Nikkelverk. Iført hjelm og fullt verneutstyr viser de vei til betongbygget der ulykken skjedde.

– Hvordan føles det å se bygget i dag?

– Det går greit. Jeg tenker ikke så mye når jeg ser bygget i dag, men det er jo litt spesielt, sier Hagen og ser stille på det over 15 meter høye bygget.

– Det jeg er glad for er at ulykken kan snus til noe positivt. Jeg kjenner jeg blir stolt når det bidrar til å skape gode holdninger. Håpet er at det igjen bidrar til færre ulykker.

Trodde de mistet kollega

Gunnar Ormestad var HMS-rådgiver i Kruse Smith da Hagen falt fra stillaset. Han trodde de hadde mistet en kollega.

– Jeg ble ringt opp og fortalt at en av våre hadde falt ned fra bygget. Jeg visste hvor høyt bygget var, så da tenker du det verste, sier Ormestad, som i dag er HMS-leder i Backe Sør.

Hagen hadde allerede blitt fraktet bort av ambulansen da han kom fram til ulykkesstedet.

– Jeg fikk i oppgave å ta med eiendelene hans. Det var spesielt. Jeg måtte klippe opp låsen til skapet hans og kjøre bilen hans hjem til moren hans. Da gjør du deg noen tanker, sier han ettertenksomt.

– Man tenker at du nå kjører hjem bilen og eiendelene til en 21 år gammel kollega som ikke er blant oss lenger. Jeg har barn selv. Da tenker man sitt, legger Ormestad til.

– Kommunikasjon er avgjørende

Han opplyser at ulykken gikk hardt inn på kollegaene, og at de i etterkant jobbet tett sammen med både Glencore Nikkelverk, politiet og Arbeidstilsynet.

– Historien om Ole Jonathan er noe som fremdeles sitter dypt i alle oss som var i selskapet på den tid. Det var fra både vår og byggherrens side et veldig høyt fokus på HMS i dette prosjektet. Med det som bakgrunn, opplevde vi ulykken bare enda tøffere å akseptere. HMS var i fokus hele veien, men likevel førte kommunikasjonssvikt til denne alvorlige ulykken. Vi håper hendelsen kan sette fokus på viktigheten av god kommunikasjon. Det er avgjørende for å hindre at uønskede hendelser inntreffer, forteller Ormestad og legger til:

– Saken har blitt nøye gransket, og Ole Jonathan har fått erstatning. Det er mye som gikk galt den dagen, men det er vår person som ble skadet og vi hadde ansvaret for arbeidet han utførte.

Grundig rapport

Seksjonsleder Runar Hauge i avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet skriver i en kommentar at saken er belyst i flere tilsynsrapporter.

I forbindelse med arbeidet med demontering av glidestøp vurderte de at Kruse Smith ikke i tilstrekkelig grad hadde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og oppfylt sitt arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven, ei heller sitt samordningsansvar. Hauge påpeker videre at Kruse Smith utarbeidet en rapport om utløsende og medvirkende årsaker til ulykken. Som følge av den ble det gjennomført konkrete fysiske og organisatoriske tiltak før arbeidet ble igangsatt igjen.

Det ble også utført en ny sikker jobbanalyse, og tiltak som sikret bedre kommunikasjon mellom virksomhetene. Det i tillegg laget en mer utfyllende prosedyre for demontering av glideforskaling.

Etter Arbeidstilsynets vurdering var rapporten grundig, skriver Hauge, og legger til at de anså de gjennomførte tiltakene som tilstrekkelige for at liknende ulykker kunne unngås for fremtiden.

Satt opp læringspunkter

Tiltakene ble ifølge han koordinert av Kruse Smith og gjennomført i samarbeid med byggherre og underentreprenør. Det ble også satt opp læringspunkter med henblikk på å unngå tilsvarende hendelser, både internt og eksternt.

– På bakgrunn av de tiltak som ble gjennomført, fant Arbeidstilsynet at avvik fra kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ble lukket av virksomheten, heter det i tilsynsrapporten.

Det ble ikke varslet noen pålegg i saken.

Ormestad forteller at de fortsatt er opptatt av å lære av ulykken, og at de generelt har mye fokus på arbeid i høyden og stillas.

– Vi gjennomførte en rekke tiltak etter ulykken, og holder fortsatt foredrag og presentasjoner om det som skjedde. Både vi og byggherren har vært opptatt av å lære av hendelsen, slik at det ikke skal skje igjen, sier han.