Loven endret: Arbeidstilsynet får skrive ut gebyrer på 50G

Saken var til førstegangsbehandling i Stortinget 14. mai og ble endelig vedtatt 23. mai.

Fram til nå har Arbeidstilsynet maksimalt hatt anledning til å skrive ut gebyr på 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, noe som tilsvarer i underkant av 1,8 millioner kroner. Nå heves grensa til seks millioner kroner.

– Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi kriminaliteten blir stadig grovere og mer kompleks, og fordi det da blir viktig at Arbeidstilsynets verktøykasse er oppdatert. Useriøse aktører kan spare store summer på å unnlate å gi de ansatte lønn og på å gi blanke i stansingsvedtak. I altfor mange tilfeller kan også gevinsten av lovbruddet bli større enn det maksimale gebyret Arbeidstilsynet har lov til å gi, sånn at man sitter igjen med en netto gevinst som kriminell aktør. Sånn kan vi selvsagt ikke ha det, sa Aleksander Stokkebø (H) da saken var oppe til debatt.

– Vi mener at det skal koste, at det skal svi, å være en useriøs aktør som bryter reglene, sa Torbjørn Vereide (Ap).

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) forklarte at hans parti ikke går inn for å øke gebyrsatsen til 50G, ettersom de mener at en dobling av gebyrgrensa burde være nok i første omgang.

Statsråd Tonje Brenna (Ap) sa at hun mener man har funnet en riktig balanse «mellom hensynet til å kunne sette gebyrer som svir for dem som fortjener det, og rettssikkerheten til virksomhetene».

– Men det er naturligvis ikke nok å se til at vi har gode nok sanksjonshjemler i loven. De må også brukes i praksis. Nye tall fra Arbeidstilsynet viser at det i 2023 ble ilagt rekordmange overtredelsesgebyrer. Dette er i tråd med tydelige føringer fra regjeringen, og jeg er glad for at Arbeidstilsynet følger dette opp, sa Brenna.