Tar tak for å redusere risikoen for kreft på arbeidsplassen

Arbeidstilsynet har nylig hatt en lang rekke endringer i forskrift om utførelse av arbeid, arbeidsplassforskriften og forskrift om tiltaks- og grenseverdier på høring. Høringsfristen var 1. februar.

Ifølge høringsnotatet har formålet med de foreslåtte endringene først og fremst vært å få inn nye bestemmelser i et EU-direktiv fra 2022 som en del av norsk rett. Direktivet gir blant annet nye, bindende grenseverdier og korttidsverdier for tre kreftfremkallende stoffer samt 12 forplantningsskadelige stoffer. Samtidig med endringen som har med EU-direktivet å gjøre, har Arbeidstilsynet foreslått en oppdatering av grenseverdiene for til sammen 57 ulike kjemiske stoffer. Disse stoffene har grenseverdier som ble fastsatt i 1978.

Geir Helge Solevåg, yrkeshygieniker og HMS-fagsjef i bedriftshelsetjenesten Avonova, er glad for endringene som er på gang.

– Vi er nødt til å ta grep for å redusere tilfellene av yrkesrelatert sykdom, herunder kreft. Det er fortsatt mange arbeidstakere som jobber i miljøer som innebærer en kreftrisiko, sier Solevåg.

– Lovverket henger veldig etter forskningen på feltet, og i praksis betyr det at vi for en del stoffer har operert med grenseverdier som ikke har beskyttet arbeidstakerne godt nok de siste 20 årene, legger han til.

Fellesforbundet, som organiserer 170.000 arbeidstakere, støtter også at grenseverdiene oppdateres.

– Fellesforbundet synes arbeidet med å oppdatere eldre og utdaterte grenseverdier til dagens kunnskapsnivå er helt nødvendig og på høy tid, siden grenseverdier blir brukt i risikovurderingen av arbeidsmiljøet og skal forebygge yrkessykdommer, skriver forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundets ledelse i en e-post.

Bygg og anlegg: Støv og kjemikalier

En viktig arbeidsmiljøutfordring innenfor bygg og anlegg er det å puste inn støv og kjemikalier, ifølge en oversikt som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) presenterer på nettsiden noa.stami.no.

Dette gjelder 60 prosent av alle som jobber innenfor anlegg – herunder både anleggsarbeidere, byggearbeidere, ingeniører og ledere, og 48 prosent av alle ansatte innenfor bygg. Her omfattes både tømrere, elektrikere, bygningsarbeidere og ingeniører.

Støv og kjemikalier som pustes inn kan for eksempel være knyttet til eksos, trestøv, ulike typer mineralstøv og sveiserøyk, samt kjemiske produkter som for eksempel oljer, avfettingsmidler, lim og maling. For den enkelte kan konsekvensen ifølge STAMI bli luftveisplager, kols, kreft, løsemiddelskade eller hjerte- og karsykdommer.

Usynlige farer

Geir Helge Solevåg sier at bevisstheten hos arbeidsgivere og ansatte rundt kreftfremkallende stoffer og håndtering av disse varierer veldig. Mens noen er veldig flinke, har andre mer å gå på.

– Bygg og anlegg har vært i front på HMS de siste tiårene, særlig på sikkerhet som klem og fall – de litt «harde» risikofaktorene, de som er lette å se. Men ikke alle er like gode på det med kreftfremkallende stoffer og de litt mer usynlige farene, som krever at du vet at det er farlig. Jeg tror ikke det er vond vilje, men at det heller handler om at man ikke kjenner risikobildet godt nok, sier han, og viser til at bedriftshelsetjenesten skal kunne ha god innsikt her.

Forskrift om utførelse av arbeid krever at arbeidsgiver i første omgang sjekker om det er mulig å erstatte eller redusere bruken av kreftfremkallende eller mutagene stoffer, som vil si stoffer som kan forårsake mutasjon i genmateriale. Hvis det ikke er teknisk mulig, skal det brukes et lukket system. I siste instans, og hvis stoffene eller prosessene likevel må brukes og det ikke er mulig med lukket system, skal arbeidsgiver sørge for så lav eksponering som mulig, på det som i forskriften heter «et fullt forsvarlig nivå».

I praksis betyr dette, ifølge Geir Helge Solevåg, at ingen dager skal medføre eksponering over de fastsatte grenseverdiene.

Lungekreft og mesoteliom

Tall fra Kreftforeningen viser at det i Norge er over 316.000 personer som har eller har hatt kreft, og før fylte 80 år vil rundt fire av ti nordmenn ha fått minst én kreftdiagnose. Noen får kreft på grunn av jobben. Ifølge STAMI blir én av seks som blir utredet ved arbeidsmedisinske avdelinger for sammenhengen mellom yrkeseksponering og sykdom, utredet fordi de har fått kreft. Vanligvis lungekreft, men det kan også være den sjeldnere kreftsykdommen mesoteliom.

Mesoteliom regnes som en svært alvorlig kreftform, og skyldes nesten alltid at man tidligere har vært eksponert for asbest. Ansatte i bygg og anlegg er helt øverst på statistikken når det gjelder mesoteliom. I dag er det strenge regler for håndtering av asbest, men helt fram til 1980-tallet var det lov å bruke, og latenstiden er på hele 30-60 år.

– Eksponering for asbest er fortsatt et problem med hensyn til mesoteliom. Alle som ved et uhell frigjør fibre, typisk i bygninger fra før 1980, vil ha økt sykdomsrisiko – og det finnes ingen sikker nedre grense som gir fullgod trygghet. Det er derfor viktig å avklare om bygninger eller anlegg kan inneholde asbest før man utfører arbeider der, understreker Solevåg.

Når det gjelder lungekreft passeres bygg og anlegg av industri/ bergverksdrift og transport/ lagring på statistikken. 300 nye tilfeller av lungekreft blant menn hvert år, hele ett av fem lungekrefttilfeller blant menn, kan ifølge det statlige arbeidsmiljøinstituttet skyldes tidligere yrkeseksponering. Tallene har blitt justert for røyking.

Sveising og riving

Problemene med asbest har vært kjent lenge, men en rekke andre stoffer kan også være helseskadelige om man ikke håndterer dem riktig og bruker nødvendig beskyttelse. Grenseverdien for nikkel, for eksempel, foreslås nå å reduseres kraftig. Dette berører særlig sveisere, men også andre som er i nærheten der sveising foregår.

– I hvert fall hvis du er sveiser vil du bli eksponert over grenseverdien for nikkel, og bør bruke avtrekk og åndedrettsvern. Jeg mener man bør bruke det uansett, sier Solevåg, og peker på at sveiserøyk i seg selv også er problematisk og definert som kreftfremkallende.

Yrkeshygienikeren mener dessuten at det er grunn til å være ekstra oppmerksom ved riving av bygg, blant annet med tanke på eldre typer treimpregnering som kan være problematisk. Fint kvartsstøv i betong og fjell er også kreftfremkallende.

– Det kan bli mye støv når bygninger rives, og dette støvet kan inneholde en del kvarts, som kan sammenlignes med asbest i faregrad, sier Solevåg.

Tips til håndtering:

Her er Solevågs tips når det gjelder grenseverdier og kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet:

1) Generelt om grenseverdier: Kartlegg hvilke stoffer dere har. Definer om noen av stoffene dere bruker har grenseverdier som må overholdes. Overvåk regelmessig at grenseverdiene overholdes. Hold dere oppdatert på endringer i regelverk og standarder.

2) Spesielt om kreftfremkallende stoffer: Er noen av stoffene fra kartleggingen over kreftfremkallende? Sjekk om stoffet er merket med H-setningene H350 eller H351, eller om det er merket med en K i vedlegg i 1 i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier. Spør gjerne bedriftshelsetjenesten om hjelp.

3) Vurder om produktet kan erstattes med et annet og mindre farlig produkt. Det er særlig viktig for kreftfremkallende kjemikalier.

4) Kontroller at eventuelt verneutstyr som påbys faktisk brukes, og at det er tilpasset arbeidet.

5) Hold deg oppdatert på oppdateringer for grenseverdier.