Arbeidsministeren skeptisk til å stramme inn dugnadsregler

Det kommer frem i arbeids- og sosialministerens skriftlige svar til Dag Terje Andersens (Ap) spørsmål om hvor grensen går når man organiserer arbeid med kommersielle hensikter og kaller det dugnad.

Bakgrunnen for Andersens spørsmål til ministeren var departementets avgjørelse om å oppheve Arbeidstilsynets pålegg til Smiths venners dugnadsselskap Fjordteam om at de måtte betale minstelønn og føre timelister for de frivillige.

Byggeindustrien har tidligere kartlagt omfattende dugnadsvirksomhet knyttet til selskaper eid av Brunstad Christian Chruch (på folkemunne kjent som Smiths venner).

I løpet av en femårsperiode - fra 2009 til 2014 - omsatte menighetens dugnadsselskaper for rundt 120 millioner kroner.

- Uvurderlig samfunnsmessig betydning

Hauglie peker på at dugnads- og frivillighetsarbeid står sterkt i Norge og er av "uvurderlig samfunnsmessig betydning".

– Etter mitt syn bør vi være varsom med regelverksinitiativer som kan virke hemmende på frivilligheten, skriver hun.
– Den arbeidsrettslige lovgivningen gjelder virksomheter som sysselsetter arbeidstaker. Å være arbeidstaker er dermed vilkåret for at lovene kommer til anvendelse. Spørsmålet om en person som utfører arbeid er å anse som arbeidstaker eller ikke, må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor en rekke momenter utviklet gjennom rettspraksis tillegges vekt. Det er ikke av betydning hva man kaller arbeidsforholdet; det er realiteten i forholdet som er avgjørende. Momenter som taler for at det foreligger et arbeidstakerforhold er blant at det gjelder en personlig arbeidsplikt, og at arbeidsgiver leder og kontrollerer arbeidet. Det sentrale er, slik blant annet Høyesterett har uttalt i sine avgjørelser, at de som har behov for vern skal få vern, skriver Hauglie.

Kan omfatte ulønnet arbeid

Statsråden understreker at arbeidstakerbegrepet også kan omfatte ulønnet arbeid.

– I den avgjørelsen som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, minner derfor departementet om at det ikke er utelukket at ulønnet dugnadsarbeid vil kunne falle innenfor de aktuelle lovene. I den konkrete saken som stortingsrepresentanten viser til, kom imidlertid departementet etter en konkret rettslig vurdering til at det ikke forelå et arbeidstakerforhold.

– Departementet la i saken blant annet vekt på at de frivillige selv kan bestemme om de skal arbeide, når de skal arbeide, og hva de skal arbeide med, og at manglende oppmøte ikke vil eller kan sanksjoneres. Etter departementets vurdering forelå det derfor ikke personlig arbeidsplikt eller plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet slik disse momentene tradisjonelt forstås, og at de grunnleggende vernebehov som skyldes underordnings- og avhengighetsforhold ikke var framtredende i saken.
– Jeg nevner for ordens skyld at arbeidsmiljøloven har reguleringer som pålegger virksomheter å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, også for andre enn egne arbeidstakere, avslutter Hauglie.