Bygg- og anleggsarbeidere er en av gruppene som det er størst mangel på, ifølge bedriftene som har svart på NHOs årlige undersøkelse. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Bedrifter sliter stadig vekk med å få tak i folk
Norske bedrifter manglet i fjor 34.000 ansatte, ifølge en kartlegging fra NHO. Det er rett og slett ikke nok håndverkere, ingeniører og IT-folk å få tak i.
Seks av ti NHO-bedrifter sier de sliter med å rekruttere folk med rett kompetanse. Én av ti svarer at det gjelder «i stor grad».
Mangel på de rette ansatte fører til følgende konsekvenser for bedriftene:
- Taper kunder eller markedsandeler (38 prosent).
- Skrinlegger eller utsetter å utvide virksomheten (43 prosent).
- Redusert virksomheten (24 prosent).
– Må møte arbeidslivets behov
Kompetansemangelen går direkte ut over bedriftenes konkurranseevne, slår viseadministrerende NHO-direktør Anniken Hauglie fast.
– Derfor må vi gjøre særlig to ting: I større grad utdanne etter arbeidslivets behov og sørge for at enda flere får påfyll av kompetanse gjennom hele arbeidslivet, sier hun.
Det er bedrifter tilhørende Norsk Industri som har den høyeste andelen av udekket kompetansebehov. Deretter følger transportnæringen, byggnæringen og mediebedriftene, viser NHOs kompetansebarometer
for 2024.
– Bedriftene mangler kompetanse på alle nivåer, og det er størst mangel på folk som har fagbrev. Selv om rekordmange valgte yrkesfag i fjor, er det fortsatt behov for at enda flere velger å ta fagbrev innen eksempelvis bygg og anlegg, elektro og teknologi- og industrifag, sier Hauglie.
Mange fikk ikke fylt stillingen
I fjor var det nesten 13.000 personer i manko med yrkesfag fra videregående. Nest mest etterspurt er fagskoleutdanning, der det skortet med nesten 9000 ansatte.
Også blant dem med høyere utdanning er det for få – det var knapphet på 4200 med mastergrad og 6000 med bachelorgrad.
Bedriftene som ikke fikk ansatt noen, løste det på ulikt vis. Drøyt halvparten endte med å ansette noen med lavere formell kompetanse enn de var ute etter.
Andre endte med å ansette noen med en annen fagkompetanse, mens en liten andel valgte noen med høyere formell kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. Om lag 40 prosent svarte at de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt.
Kompetansebarometeret er en årlig kartlegging som gjennomføres blant NHOs medlemsbedrifter. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2014. I alle år har mangel på folk med bakgrunn fra yrkesfag, ingeniører, økonomi og IT vært et gjennomgangstema.
KI byr på utfordringer
I rapporten tar forskerne fra forskningsstiftelsen Nifu også for seg hvordan digitalisering og kunstig intelligens (KI) er en utfordring for bedriftene.
– Norge står i en realfagskrise og har altfor få studieplasser innen IKT. Vi rekrutterer langt dårligere til utdanninger innen IT og teknologi enn våre nordiske naboland, sier Hauglie, og fortsetter:
– I dag sier nesten sju av ti bedrifter at de mangler kompetanse til å implementere og bruke kunstig intelligens. Dette behovet kommer kun til å bli større, og det haster med et teknologiløft i hele utdanningssystemet.
- 67 prosent av bedriftene mener at de mangler kompetanse for å implementere og bruke kunstig intelligens.
- 70 prosent av bedriftene mener KI vil være viktig for virksomhetens fremtidige vekst og konkurranseevne.
- 64 prosent mener at KI vil endre oppgavene i bedriften.
- 1 av 5 virksomheter oppgir at KI vil redusere behovet for ansatte.
Én av fem svarte
Kompetansebarometeret ble gjennomført i oktober og november i fjor. 2767 bedrifter svarte, det er 19 prosent av bedriftene som ble kontaktet.
Kompetanse er her definert som summen av kunnskap og ferdigheter som man har tilegnet seg gjennom utdanning, arbeid og annen erfaring.
Anslagene og estimatene som oppgis i rapporten, er basert på de 19 prosentene som har besvart undersøkelsen, og må ses på som grove anslag og ikke presise tallfestinger, presiserer Nifu om undersøkelsen.