LO og Oslo Kommune: - Oslomodellen bør bli Norgesmodellen

– Ja, det gjør det, konstaterer byrådslederen da han fredag innledet Oslo kommunes konferanse om Oslomodellen og seriøsitetsbestemmelser i arbeidslivet.

Oslomodellen, som kommunen har utviklet i samarbeid med arbeidslivet, er blitt et kjent begrep og inneholder strenge seriøsitetskrav til tilbydere i anbudskonkurranser.

Johansen sier det har vært over 400 utlysninger innenfor Oslomodellen siden lanseringen, og at de allerede ser tydelige resultater.

– Vi opplever at færre bemanningsbyråer søker om å delta som underleverandør i våre anbud. Det er nå under 10 prosent innleie på våre byggeplasser. Til sammenlikning har Statsbygg på sine byggeplasser i Oslo mer enn det dobbelte, sier han.

– Våre krav om fast jobb og heltid, øker tryggheten for arbeidsfolk. Men det øker også tryggheten om at yrkesfag er et trygt valg. Etter ti år med nedgang i søking, har det gått opp de siste tre årene. Bygg- og anleggsteknikk har nesten doblet søkertallene, legger han til.

Johansen mener at hele landet bør gå i Oslos fotspor.

– Jeg skulle ønske at Oslomodellen ble en nasjonal standard, og jeg vil gjerne se at det nye regjeringskvartalet bygges etter den. Det skal vi jobbe med framover. I tillegg skal vi jobbe med å utvide den til nye sektorer, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kopieres av flere kommuner

Finansbyråd Robert Steen (Ap) i Oslo kommune mener også at Oslomodellens bestemmelser har vært en stor suksess.

– Vi har erfart at noen av bestemmelsene har vært vanskelige å forstå, og har derfor gjort noen endringer i veilederen vår. Den er blitt mer konkret og forklarende, men vi har ikke gjort noen endringer i selve bestemmelsene. Så vidt jeg kan se har reglene virket til sin hensikt, men vi er fortsatt i en tidlig fase, sier han til Byggeindustrien.

– Er det noen aktører i bransjen som opplever modellen som en byrde?

– Nei, det er å gå for langt. Vi har diskusjoner med enkeltaktører, som blant annet går på antall ledd i kontraktskjeden samt bruk av innleie og bemanningsbyråer. Men generelt har modellen blitt godt mottatt, sier Steen.

Han mener at økningen i antall lærlinger, lærlingebedrifter og fagarbeidere er de tydeligste bevisene på at seriøsitetskravene virker.

– Da søknadsfristen for inntak til videregående gikk ut 1. mars hadde 27,8 prosent søkt seg til yrkesfag. Den nærmet seg 20 prosent da vi overtok i 2015. Det er den ultimate indikatoren på at du lykkes. Det viser at byggebransjen er blitt mer attraktiv for den oppvoksende generasjonen og deres foreldre. Foreldres oppfatning av yrkesfag må ikke undervurderes. De er ofte premissgivere for hvor barna søker etter ungdomsskolen, sier Steen.

Han påpeker også at Oslomodellen er blitt kopiert av andre kommuner, for eksempel Tromsø og Moss. I tillegg har kontrollsystemet deres for digital mannskapskontroll, HMSREG, blitt adoptert av både Statsbygg, Veidekke og flere store entreprenører.

– Vi ser at tankegangen bak modellen adopteres av flere. Derfor tror jeg at det ikke bare er et drømmescenario, men også et reelt scenario, at Oslomodellen kan implementeres som en nasjonal standard i hele bygg og anleggsbransjen, sier Steen.

– Det er ingen grunn til å ha sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som forretningsmodell. Som nasjon har vi råd til å gjøre dette skikkelig. De private burde følge etter det offentlige, og innføre de samme kravene på sine byggeplasser. Da sikrer vi lik konkurranse i hele bransjen. Det er noe jeg tror alle ønsker seg, legger han til.

– Konkurransefordel å være seriøs

Det er Jonas Bals, tidligere politisk rådgiver for Jonas Gahr Støre (Ap) og nå rådgiver i LO, enig i.

– Oslomodellen burde bli Norgesmodellen på sikt, sier han til Byggeindustrien.

Bals har blant annet skrevet boken «Hvem skal Bygge Landet» om sosial dumping og utfordringene yrkesfagene står overfor, og er blitt en kjent stemme i kampen mot svart arbeid.

– Oslomodellen er sverdet som trengtes for å kappe over den knuten som mange har strevd med å løsne de siste 15 årene. Bedriftene, delvis med rette og delvis som en dårlig unnskyldning, har pekt på hverandre. De har sagt at vi må gjøre som konkurrentene, sette bort og leie inn, fordi det bare er laveste pris som gjelder, sier han.

– Nå er det andre kriterier som gjelder. De gjør det mulig å satse på kompetanse, kvalitet og lærlinger. Det er blitt en konkurransefordel å være seriøs, og det snur hele situasjonen i næringen på hodet. Det er nå i ferd med å få konkrete resultater i form av økt rekruttering, og bedrifter som driver ordentlig kan henge med i konkurransen. Det er en stor forbedring, fortsetter han.

– Er det slik at Oslomodellen er en eneste stor suksesshistorie?

– Det er alltid slik at ting må virke litt og justeres underveis, men vi er på riktig vei. Politikerne i Oslo viser også med all tydelighet at de har vilje til å følge opp. Denne modellen er ikke noe de har laget fordi det ser pent ut. De har laget den for å få ting gjort.

– Stenger ute de kriminelle

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen holdt også innlegg under konferansen fredag.

Han mener den statlige innkjøpspolitikken ligger milevis bak politikken i hovedstaden, og er enig i at Oslomodellen bør bli en nasjonal modell.

- I dag er vi i en situasjon der 70.000 ungdom står uten jobb og utdanning. Hver år er det titusener av lærlingeplasser i manko, og ifølge A-krimsentrene i Oslo fortsetter arbeidslivskriminaliteten å være et stort og økende problem . Det er ikke utfordringer vi løser med lav lønn og midlertidighet. Vi løser dem heller ikke gjennom kontroll alene. Vi løser dem med å skape veier inn i utdanning og arbeid for alle. Og vi løser det med å regulere markedet slik at kriminelle ikke kommer til dekket bord, men i stedet stenges ute slik som i Oslo, sier han.