Mot brudd i forhandlingene mellom NHO og LO

Ved midnatt torsdag kveld går forhandlingsfristen ut i årets hovedoppgjør i privat sektor. Flere kilder tett på forhandlingene er tydelige overfor NTB: Partene står langt fra hverandre, og alt tyder på at det blir brudd. Det samme er situasjonen i det parallelle oppgjøret mellom NHO og YS. Dermed går begge oppgjørene til Riksmekleren med planlagt meklingsoppstart onsdag etter påske.

Fører heller ikke meklingene fram der, blir det streik fra 8. april. Potensielt kan til sammen 235.000 medlemmer i NHO-LO-området og NHO-YS-området bli tatt ut i streik. Det blir i tilfelle den første storstreiken i privat sektor på 18 år.

AFP-krangel

Det er særlig forhandlingene om en ny AFP-ordning som skal være vanskelig. Begge parter er enige om at ordningen har svakheter og bør endres, men der LO ønsker seg flikking og tetting av hull, krever NHO en full omlegging. Forhandlingene kompliseres ytterligere ved at de ansatte i offentlig sektor tidligere i vinter fikk en ny AFP-ordning som NHO mener er altfor dyr og god, og som vil gi urealistiske forventninger i det private oppgjøret.

NHO har gjentatte ganger uttalt at ordningen er kraftig underfinansiert og ikke lenger bærekraftig, noe LO avviser som tilslørende og «tullete».

NHO-leder Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å legge om AFP til en mer opptjeningsbasert ordning. LO er bekymret for at en slik ordning vil skyve all risikoen knyttet til avkastning over på arbeidstakeren. De ønsker primært å gjøre om AFP til en gradert ordning, basert på antall år i en AFP-bedrift, ifølge Frifagbevegelse. Dette vil hindre at noen faller helt ut av ordningen ved slutten av arbeidslivet ved for eksempel sykdom, konkurs og overtallighet. En annen mulighet er å lage en tilleggspensjon som sikrer de som faller ut av ordningen.

Strides om reise, kost og losji

De forbundsvise forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet om nye regler for reise, kost og losji skal også stå i stampe.

LO mener bedrifter spekulerer i å opprette rene postboksselskaper utenfor et arbeidssted for å sno seg unna disse kostnadene og velte dem over på den enkelte arbeidstaker.

Striden skal stå om hvor sterke krav man skal pålegge bedriftene. Etter det NTB erfarer er det ventet at Norsk Industri vil komme Fellesforbundet i møtet på denne saken, men at de ikke vil «selge seg billig». Disse forhandlingene løftes nå trolig tilbake i det samordnede oppgjøret igjen, slik at kravene skal sees i sammenheng med lønns- og pensjonskravene som ligger på bordet.

Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen har vært tydelig på at arbeidstakerne må velge mellom goder, og at LO må holde igjen på lønnsveksten for å få innfridd krav om reise, kost og losji.

– Alt skal regnes på og alle krav skal inn i ramma. Man kan ikke få i pose og sekk, fastslo Lier-Hansen overfor NTB, da han la fram Norsk Industris konjunkturrapport tidligere i vinter.

– Urealistisk med 3 prosent lønnsøkning

Både LO og YS har vedtatt krav om økt kjøpekraft til alle grupper i år. NHO har sagt at det er rom for en liten reallønnsøkning, men har satt smertegrensen ved 2,7 prosent lønnsøkning. LO og YS har så langt holdt kortene tett til brystet om sine konkrete lønnsforventninger, men Unio-leder Ragnhild Lied uttalte forrige uke at de vil krever mer enn 3 prosent lønnsøkning i år, skriver Frifagbevegelse.

Unio er ikke part i oppgjøret i privat sektor, men det private oppgjøret vil i stor grad legge rammene for de kommende forhandlingene i offentlig sektor.

Ifølge kilder i det private oppgjøret bør imidlertid Lied trolig jekke ned forventningene sine kraftig. En lønnsøkning på over 3 prosent anses som helt urealistisk, etter det NTB forstår.