Sykefraværet på høyeste nivå siden svineinfluensaen i 2009

Det egenmeldte sykefraværet er på 1,2 prosent, mens det legemeldte sykefraværet er på 5,4 prosent, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økningen i sykefraværet skyldes hovedsakelig at det egenmeldte sykefraværet har gått opp med 26,3 prosent, mens det legemeldte sykefraværet er omtrent uendret.

Høyeste nivå siden 2009

– Sykefraværet er nå høyere enn ved starten av koronapandemien i 2020 og er på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB.

Antall influensa- og koronadiagnoser har økt de siste to kvartalene og bidrar til det høye sykefraværet, ifølge Køber.

Navs beregninger viser at sykefraværet i tredje kvartal har økt med 4,3 prosent fra kvartalet før.

Fraværet har økt mer for menn enn for kvinner, men kvinner har fremdeles et høyere fravær.

Fravær i helsesektoren

– Samfunnet er fortsatt preget av koronapandemien, og det gir utslag på sykefraværet. Det totale sykefraværet økte mindre dette kvartalet enn i forrige, men er fortsatt høyere enn i en normalsituasjon og er det høyeste vi har hatt under pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Dersom man ser på legemeldt fravær, er menns fravær tilnærmet uendret på 3,5 prosent fra tredje kvartal 2020. Kvinners fravær har imidlertid økt med 5,8 prosent til 6 prosent.

Halvparten av de tapte dagsverkene til kvinner er blant ansatte innen helse- og sosialtjenester.

– Dette handler både om at rundt én av tre kvinner jobber i denne næringen, og at helsevesenet har vært under vedvarende press gjennom pandemien, og dette vises i sykefraværsstatistikken, sier Holte.

2,1 millioner tapte dagsverk

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet i tredje kvartal, og næringen står for over 2,1 millioner tapte dagsverk.

Sammenlignet med samme kvartal i 2020 økte sykefraværet med 7,9 prosent for kvinner i denne næringen, mens det for menn økte med 2,2 prosent.

Overnatting og servering har størst nedgang i sykefraværet (-9,1) og har nå et sykefravær på 3,7 prosent.

Slitasje blant helse- og sosialarbeidere

Blant diagnoser har «slapphet/tretthet» økt mest (+22,7) sammenlignet med tredje kvartal i 2020. Økningen er størst blant kvinner med 28,3 prosent.

Særlig ansatte i helse- og sosialtjenester og innen undervisning har hatt en kraftig økning i denne diagnosegruppen det siste året.

– Det er nærliggende å tenke at det skyldes slitasje som følge av en langvarig pandemi, sier Holte.

Sykdommer i luftveiene har økt med 15,4 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor, mens mistenkt eller påvist koronasmitte har steget 79,1 prosent.

Psykiske lidelser har økt med 10,9 prosent.

Høyest fravær i Nordland

60-64-åringer har fortsatt det høyeste sykefraværet med 6,2 prosent, men den største økningen (+8,5) er blant 30-34-åringer med et sykefravær på 4,8 prosent.

Sykefraværet har steget i alle fylker, mest i Trøndelag (+6,4) og Møre og Romsdal (+6,4) og minst i Innlandet (+1,6).

Nordland har det høyeste sykefraværet (5,6), etterfulgt av Troms og Finnmark (5,2). Oslo har det laveste sykefraværet (3,7).