Det er et formidabel felt Arbeids- og sosialkomiteen har satt seg fore å endre. Innstillingen med forslag til vedtak skal opp til avstemning i Stortinget 15. mars er svært omfattende og det forslåes endring av flere paragrafer i Arbeidsmiljøloven.
– Jeg anbefaler alle som har et engasjement for norsk arbeidsliv å lese innstillingen for å se jobben vi har gjort og de ulike partienes meninger. Jeg mener dette arbeidet er folkeopplysning om et svært komplisert tema som fordrer at man setter seg inn i detaljene i norsk arbeidsliv, sier Per Olaf Lundteigen. Han har vært saksordfører for komiteens arbeid.
Her kan du lese hele innstillingen.
Gjelder harmonien i samfunnet
Lundteigen er tydelig på at utviklingen i norsk arbeidsliv går i feil retning og at det blir mer urettferdig konkurranse mellom bedriftene og dermed større utrygghet for de ansatte.
– Dette må vi hindre og det viktigste regelverket vi har er Arbeidsmiljøloven. Den skal sikre rettferdig konkurranse og nødvendig fleksibilitet i kombinasjon med trygge ansettelsesforhold. Trygghet i arbeidslivet gir igjen trygghet for familielivet og harmonien i samfunnet. Uten faste ansettelser kan vi ikke opprettholde et system for lærlingeordninger og vi klarer ikke å rekruttere egne ansatte i Norge, sier han.
Lundteigen mener mange nå har fått øynene opp for dette, men at det er komplisert å vedta hvilke lovendringer som er nødvendige for å rette opp skuta. Dermed har ikke komiteen kunne gå inn på en gitt paragraf uten å se helheten paragrafen er en del av.
Kraftige innskjerpelser
– Det krever kunnskap og oversikt over hvordan arbeidslivet fungerer, sier han.
Lovforslaget innebærer klare innskjerpelser.
– Vi skal ha flere faste ansettelser og definerer i loven hva en fast ansettelse er. Vi skal gjøre det ulovlig å ha ansettelseskontrakter som heter fast ansatt uten lønn mellom oppdrag og vi skal reduserer bruken av midlertidige ansettelser, sier Lundteigen.
I innstillingen fra komiteen forslås § 14-9 f om midlertidige ansettelser fjernet;
«for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.»
I lovforslaget foreslås det det å innføre kollektivt søksmålrett som en sikkerhetsventil mot ulovligheter.
– Dette betyr i praksis at hvis fagforeningen i bedriften som leier inn folk ser at noe ikke er riktig i henhold til loven, kan de gå til søksmål på vegne av den ansatte i bemanningsselskapet, forklarer Lundteigen.
Han mener utfordringen er at de ansatte gjennom et bemanningsselskap har en svak maktposisjon fordi det ofte er langt flere ansatte i bemanningsselskapene enn de har arbeid til.
Fortsatt mulig å leie ut vikarer
– Regelen er fast ansettelse. Men når kan en bedrift leie inn i henhold til lovforslaget?
– Bedriften kan leie inn fra bemanningsselskaper når bedriften har lov til å ansette folk i vikariater, sier Lundteigen.
Lovhjemmelen til bemanningsselskapenes virksomhet er i dag § 14-12-1 og 14-12-2 i Arbeidsmiljøloven. Loven sier i dag at man kun kan bruke bemanningsselskaper der det er rett til å ha midlertidige ansatte. Dette innsnevres i forslaget til kun å gjelde vikariater.
– Bemanningsselskapenes historie startet med å dekke behovet for vikarer. Det får de fortsatt mulighet til, men da må bedriften som de leier ut til ha en fagforening med innstillingsrett. Det må være en stor landsomfattende fagforening med innstillingsrett, som for eksempel Fellesforbundet, sier Lundteigen.
– Fjerner man alle gråsoner med denne innstillingen?
– Det er en stor kreativitet på å tolke regelverket. Her bør arbeidslivet parter være enige om viktigheten av ryddige forhold og ha en selvjustis når lovverket legger til rette for ordnede forhold. Det bør være både i produksjonsbedriftens og bemanningsselskapenes interesse at det blir tryggere forhold og at vi kan få flere lærlinger. Dagens praksis er i ferd med å ødelegge hele mesterinstitusjonen og vi opplever en kraftig vekst med selskaper som kun har en administrativ ledelse som leier inn alle fagfolk, sier han.
– Byggenæringen er en næring hvor konjunkturene svinger. Legger forslaget til rette for dette?
– Byggenæringen har alltid hatt en kombinasjon av fast ansatte og midlertidige ansatte, og så har det vært underentreprenører som har gjort deler av jobben. Fortsatt kan bemanningsselskapene brukes til dette, men det er spilleregler i norsk som gjelder. Hvis en bedrift får mindre å gjøre, har vi mekanismer med permitteringer og oppsigelser. Vårt utgangspunkt er en pakke som skal være både trygg og praktisk, fastslår Lundteigen.
Slutt på ansettelser uten lønn mellom oppdrag
Ansatte i bemanningsselskap skal gjennom innstillingen få krav på den lønnen de har gjennom arbeidskontrakten. Muligheten for fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag bortfaller helt.
– Har du en 20 prosent stilling i et bemanningsselskap, skal du har 20 prosent lønn hele tiden. Hvis du i en periode for eksempel har 100 prosent jobb, skal du ha den betalingen som gjelder utover fast lønn. I dag er praksisen gjennomsnittsberegninger både fremover og bakover. Det skaper en stor utrygghet og urettferdig konkurranse mellom bedrifter som har folk ansatt hele tiden og de som kun betaler ytelsene når de trenger det, sier Lundteigen.
Arbeidstilsynet kan gripe inn – nå også mot bemanningsselskapene
Arbeidstilsynet har i dag ikke myndighet over bemanningsselskapene. Dette foreslås endret i ny lov.
– Arbeidstilsynet får nå mulighet til å gi pålegg om at bemanningsselskapene følger lovverket § 14-12 og § 14-12 a. Sistnevnte omhandler likebehandling av lønnsvilkårene mellom de som blir leid inn fra bemanningsselskapene og de som er ordinært ansatt i bedriften. Arbeidstilsynet har tidligere sett urydde forhold, men har ikke hatt myndighet til å gripe inn, forklarer Lundteigen.
Forventer en føljetong - Krf sitter med nøkkelen
Selv om saken skal opp til politisk behandling i Stortinget 15. mars, forventer saksordføreren at saken blir en lang føljetong. SV støtter forslaget og Arbeiderpartiet har uttalt at de vil stemme subsidiært for forslaget.
– Det politiske bildet viser at regjeringspartiene ikke ønsker noen endringer og vil komme med sin mening i løpet av våren med en lovproposisjon. Dermed sitter Krf med en nøkkel i saken. Det er viktig at Krf ser den tydelige sammenhengen mellom et velorganisert arbeidsliv og familieliv, sier Lundteigen.
Saksordføreren er klokkeklar på at dette en sak han og Senterpartiet ikke vil gi seg på.
– Hvis ikke regjeringen endrer sitt standpunkt og ikke vil stramme inn på lovverket, vil denne debatten gå hele stortingsperioden. Jeg kan ikke sitte og se på at norsk arbeidsliv går i en retning hvor vi hele tiden undergraver den norske modellen og tryggheten for arbeidstakere og urettferdige konkurransevilkår for arbeidsgiver, sier han.
– En unnlatelsessynd av den rødgrønne regjeringen
Lundteigen mener den negative utviklingen startet med EØS-avtalen i 1994 med de påfølgende øst-utvidelsene i EU på 2000-tallet.
– Motoren har vært de stadig mer liberale reglene når det gjelder arbeidsinnvandring. Når tilgangen til rimelig arbeidskraft blir stor, påvirker det hele den norske modellen, sier han.
– Det er ikke mange år siden Sp satt i regjering. Disse innskjerpelsene kunne vært gjennomført for 10 år siden?
– Ja visst, og det er ingen tvil om at det har vært en unnlatelsessynd av den rødgrønne regjeringen. Jeg mener likevel det er viktig å påpeke at altfor mange som sitter på Stortinget ser på det norske samfunnet som forbrukere og ikke produsenter. Hvis man ser på samfunnet som forbrukere, er det de billigste varene og tjenestene som gjelder. Det vil skape stadig dårligere vilkår for de som leverer disse, sier Lundteigen.
Han er svært viktig at både BNL og Fellesforbundet støtter lovforslaget.
– Det er svært viktig at BNL har vært en sterk talsorganisasjon for ordnede forhold. For meg er det fantastisk å erfare at vi har klart å få frem et lovendringsforslag som har støtte fra både Fellesforbundet og BNL. Det er gull verdt og bidrar til at vi i fremtiden kan fjerne en rekke konflikter og konsentrere oss om andre utfordringer i arbeidslivet enn denne som blir verre og verre, avslutter Lundteigen.