AF-sjefen møtte lærlingen «Ida»

Etter at saken om «Ida» ble publisert i Byggeindustrien, er konsernsjef Morten Grongstad blitt gjort kjent med at Ida jobbet for underentreprenører på blant annet en av AF Gruppens byggeplasser.

Han tok derfor initiativ til å møte henne, noe Ida takket ja til.

– Det å høre historien fra henne direkte gjorde et sterkt inntrykk. Det hun har opplevd er helt uakseptabelt, sier Grongstad, som har skrevet under på at han ikke skal røpe hvem Ida er.

Han sier de som hovedentreprenør har et ekstra ansvar for at slike episoder ikke skal skje på deres byggeplasser.

– Det gjelder våre egne ansatte, og også underentreprenører. Som hovedentreprenører har vi et betydelig ansvar, men en samlet bransje må jobbe med holdninger og gode varslingsstrukturer. Nå er det vårt felles ansvar å omsette ord til handling, og hindre at tilsvarende skjer igjen, sier Grongstad.

– Svikt i flere ledd

Han mener det er behov for at personer som Ida forteller historien sin.

– Ida fortjener respekt for å fortelle sine historier. Innsikten hun deler gjør at vi kan iverksette mer kraftfulle tiltak, samtidig som vi ivaretar hennes anonymitet. Det er høyst nødvendig at personer som Ida står fram med sine historier. Bransjen er tjent med åpenhet, selv om virkeligheten tidvis kan avvike fra det bildet vi ønsker skulle prege bransjen vår, sier han.

Grongstad syntes det likevel er trist at historie må løftes frem i mediene for at hun skal tas på alvor.

– Det forteller om svikt i flere ledd, og nå bør en samlet bransje benytte anledningen til å røske opp i den ukulturen som finnes mange steder. Vi må tilrettelegge for bedre fysiske rammer på byggeplassen, og vi må bygge en sunnere kultur som er åpent for større mangfold, sier han.

– Må bli tøffere

Grongstad mener det er «uakseptabelt og nedslående» at bransjen ikke har kommet lenger.

– Mange aktører har satt fokus på å endre holdninger, etablere gode varslingsrutiner og å gripe tak i utfordringene som finnes. Historiene til Ida viser likevel at vi foreløpig ikke har lykkes, verken med å skape byggeplasser som ivaretar alle, eller å skape en sunn kultur hvor det slås tydelig ned på trakassering. Skal vi øke mangfoldet og sikre at det er like attraktivt å jobbe her for kvinner som for menn, må en samlet bransje finne tiltak som skaper endring omgående, sier han.

– Hva må næringen gjøre framover for å bekjempe trakassering og diskriminering?

– Garderobefasiliteter og arbeidsklær til kvinner er gode og viktige tiltak, men har lite for seg om vi ikke har nulltoleranse for trakassering og diskriminering. Det er ingenting som er så skadelig som mangel på konsekvens. Jeg tror vi må bli mye tøffere i håndteringen av uakseptabel oppførsel om vi skal klare å skape holdningsendring. Vi må vise gjennom eksemplets makt hvilken orden og oppførsel vi vil ha på egne byggeplasser. I tillegg må vi bedre dialogen med utdanningsinstitusjonene slik at også de får dette tidlig på agendaen. Verdien av et likeverdig, mangfoldig og respektfullt arbeidsliv må læres helt fra begynnelsen av, sier han.

Etterlyser tidlig innsats

Grongstad forteller at behovet for tidligere innsats mot diskriminering, var noe han merket seg under samtalen med Ida.

– Allerede i yrkesutdanningen møter jenter sjargongen som er uakseptabel, gitt at målet er å skape en likeverdig og mangfoldig bransje. Vi må derfor ta et kollektivt løft både i utdanningsinstitusjoner, blant kolleger og oss som ledere. Det viser Idas historie oss med tydelighet, sier han.

– Saken om Ida har vekket reaksjoner. Mange har via både sosiale medier, leserbrev og mail fortalt at også de har opplevd ulike former for trakassering og diskriminering. Hva tror du dette kommer av? Trengs det en holdningsendring i næringen?

– Deler av bygg- og anleggsbransjen har fremdeles et holdningsproblem, og vi må iverksette tiltak som virker. Historien til Ida er blitt både synlig og tydelig, og hun har satt ord på faktiske situasjoner som både viser uakseptabel adferd og manglende oppfølging av ledere, sier Grongstad og legger til:

– Vi vet at det preventive og holdningsendrende arbeidet er svært viktig, og her ser vi at vi må legge inn ytterligere innsats. Det kan oppleves som belastende å tilhøre en minoritet i bransjen, og det er vår oppgave som ledere å løse denne utfordringen. Derfor er det verdifullt å innhente erfaringer fra andre bransjer og miljøer som har løst tilsvarende utfordringer. Der har vi som bransje mye å hente.

Ønsker mer åpenhet

– Store byggherrer og entreprenører snakker ofte varmt om å rekruttere og å legge til rette for flere kvinner til næringen. I hvilken grad opplever du at det gjøres nok i praksis, og at det ikke bare blir festtaler fremfor handling?

– Bransjens fokus på økt mangfold oppfatter jeg som oppriktig ment og fundert i ambisjonen om økt verdiskaping. Det er blitt lagt ned mye godt og viktig arbeid, men det gjenstår i mange tilfeller å få løftene fra festtalene ut i den spisse enden av prosjektene, sier Grongstad og legger til:

– Bransjen har sett problemet, men vi må erkjenne at vi ikke har kommet langt nok. Vi må ta tak i, og slå ned på bevisst og ubevisst diskriminering, bygge kultur gjennom handlinger og tiltak, og ha mer åpenhet om forbedringsområder. Dette fordrer et bredt samarbeid og erfaringsutveksling.

Han legger til at de i AF Gruppen gjennomfører egne kurs i ubevisst diskriminering.

– Vi jobber med tiltak på alle nivåer av organisasjonen. Vi må imidlertid jobbe like systematisk med trakassering som vi gjør med HMS, og der er vi fremdeles ikke.

– «Ida» sier hun kjenner til flere kvinner i byggenæringen som har opplevd å bli trakassert, men ikke tør eller ønsker å melde ifra. De opplever det som en for stor påkjenning. Hva tenker du om det?

– Det er nedslående, men ikke overraskende at flere kvinner vegrer seg for å varsle. Det er vårt ansvar som arbeidsgivere å etablere gode varslingsstrukturer som ivaretar den enkeltes anonymitet og trygghet. Slike varslingsrutiner er på plass i mange bedrifter, men håndteringen av varsling fungerer åpenbart ikke godt nok, sier han og fortsetter:

– Vi må etablere en kultur for at sakene kommer til overflaten – også i AF. Varslingene skal nå helt frem til ledelse og styret slik at tydelige konsekvenser kan tas. Både i AF og i bransjen generelt skal man være trygg på at dette blir håndtert på en profesjonell måte. Vi kommer til å synliggjøre vår anonyme varslingstjeneste på en bedre måte i tiden fremover.