Yrket hans er særlig utsatt for kneproblemer – Nikolai (27) har tatt grep

– Hvis dette ikke er på lista så er det absolutt på sin plass, sier administrerende direktør Stein Hesstvedt i Malermestrenes Landsforbund når Byggeindustrien tar kontakt.

Hesstvedt påpeker at det er viktig at både opplæringskontorene og bedriftene driver god opplæring rundt ergonomi og hjelpemidler.

En som bokstavelig talt kjenner på kroppen hvordan det er å ha et fysisk yrke, er servicetekniker Nicolai Myklebust (27), som jobber for Caverion, for tiden på et bygg i Nydalen.

– Det er i hovedsak skuldre og knær som er veldig utsatt i dette yrket, sier han til Byggeindustrien.

Han kjenner flere med dårlige knær, og noen som har ødelagt skuldre. Selv fikk han en bratt start på lærlingetida etter at korsbåndet røyk på fotballbanen, men han har i etterkant brukt mye tid hos fysioterapeut og med egen trening, og har gått fra å ha kneproblemer til å i dag ha to fullt fungerende knær.

Som servicetekniker kan det bli lange dager, hvor man går mye på betonggulv og i trapper, løfter tungt og i tillegg kan sitte en del på knærne.

Myklebust sier at han ikke trente ved siden av jobben da han var lærling, slik han gjør i dag, og sier med et smil at det dessuten er slik at «når du er ung så er du Supermann og skal imponere hele tiden».

Nå vet han bedre, og er veldig opptatt av hva han selv kan gjøre for å forebygge skader og slitasje.

– Ser du for deg å kunne jobbe som elektriker fram til pensjonsalderen?

– Jeg har mine tvil. Jeg går teknisk fagskole og har to år igjen der, og da kan jeg eventuelt bli prosjektleder. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil gå inn på kontor enda, for jeg stortrives jo, men det er en back up, sier han, og legger til at alle yrker har sine belastninger, også kontorjobber, og at det må forebygging til uansett.

Høyere risiko

Jobber man mye på knær og på huk kan man være så uheldig at man til slutt blir syk av det. Dette skriver Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) om sammenhengen mellom det å sitte på huk eller stå på knærne og slitasjegikt i kneleddene:

«Arbeid på huk eller knær i mange timer og over flere år har vist seg å medføre en betydelig økt risiko for kneartrose. Artrose kalles også for slitasjegikt, og er en tilstand der brusken i leddene gradvis slites ned. Artrose kan blant annet føre til smerte, hevelse, stivhet og innskrenket bevegelighet. Risikoen for kneartrose øker når arbeid på huk eller knær er kombinert med andre belastende arbeidsstillinger, som framoverbøyd stilling eller løft». (https://noa.stami.no/)

Over 60 prosent av elektrikere og byggearbeidere «må utføre arbeid på huk eller knærne», ifølge samme nettsted.

Sammen med slitasjegikt i kneledd foreslås også slitasjegikt i begge hofteledd, som kan ha sammenheng med gjentatte og tunge løft, tatt inn på lista over yrkessykdommer.

– Formålet med en detaljert yrkessykdomsliste er å gi mer forutsigbarhet i yrkessykdomssaker, slik at man vet mer hva man kan søke erstatning for. Men det er også en god indikasjon på hvor man bør sette inn støtet med tanke på forebygging, sier avdelingsdirektør ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi i Statens Arbeidsmiljø-institutt (STAMI), Karl-Christian Nordby.

Arbeidstakere som rammes av yrkessykdom kan søke om men-erstatning, slik man også kan for yrkesskade.

Revidere regelmessig

Den oppdaterte yrkessykdomslista ble nylig sendt på høring, og er basert på den faglige oppdateringen STAMI har gjort av lista som Yrkessykdomsutvalget foreslo i 2008.

Ifølge departementet er dagens yrkessykdomsliste i all hovedsak uendret siden 1958, og regjeringen foreslår nå at det etableres et system for å revidere lista regelmessig.

– Arbeidslivet er i stadig endring. Reglene må reflektere dette. En oppdatert liste over yrkessykdommer, som alltid er basert på den nyeste forskningen, sørger for at arbeidstakere med yrkessykdommer får den erstatningen de har krav på, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i forbindelse med høringen.

Høringsfristen er 31. oktober, og noe av det regjeringen ber høringsinstansene svare på, er om det bør innføres en «sikkerhetsventil» for å vurdere tilfeller der sykdommer og eksponeringer ikke er tatt opp på lista.

«Langvarig påvirkning»

Yrkessykdom dreier seg om helseskade som oppstår etter langvarig påvirkning av helseskadelige forhold i arbeidet, forklarer Karl-Christian Nordby i STAMI.

Enkelte sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er det nå kunnskapsgrunnlag for å inkludere, blant annet slitasjegikt i begge knær og hofter, men man har ikke funnet grunnlag for å ta inn rygg-smerter, nakkesmerter og lignende i den nye lista, sier han, og legger til at det er viktig å skille rollene i dette arbeidet.

– Vi som fagfolk skal løfte fram årsakssammenhenger basert på faglig kunnskap. Det er den demokratiske styringen av samfunnet som beslutter hvor sterkt kunnskapsgrunnlaget må være for å gi erstatning, og disse kravene ligger fast uavhengig av om gammel yrkessykdomsliste blir erstattet med ny yrkessykdomsliste, sier Nordby.

Forebygging

Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro, er opptatt av det forebyggende perspektivet. Han ser både fordeler og ulemper med at slitasjegikt i knærne blir tatt inn som en yrkessykdom.

Blant fordelene trekker han blant annet fram at det er positivt med økt anerkjennelse, at den enkelte får bedre rettigheter, samt at det er bra hvis behandlingssystemet får bedre erfaring med og fokus på denne typen slitasje.

Ulemper kan blant annet være risiko for økte kostnader for arbeidsgivere, og at det kan bli vanskelig å slå fast om det faktisk er forhold i arbeidet som har ført til problemene eller om det er andre ting.

Remo viser til at dette med å utføre arbeid på huk og knær er noe hele bransjen er utsatt for, og at det også er andre forhold ved arbeidet som kan gi helseproblemer, som for eksempel arbeid over skulderhøyde, arbeid med hodet bøyd, mye stående arbeid, klatring i stiger, løft og så videre.

Ved å tenke forebyggende kan den enkelte unngå å bli en del av statistikken, og for kneslitasje spesielt kan knebeskyttere, polstrede matter, varierte arbeidsstillinger, «mikropauser» og bruk av stoler og krakker være fornuftig som forebygging.

– Hele kroppen får gjennomgå! Dette er fysisk krevende arbeid, som gjør at du må holde deg i form. Tren styrke, og pass på vekta, anbefaler Remo.

Roser arbeidsgiver

Nicolai Myklebust roser arbeidsgiveren Caverion for å ha arbeidstakerne i sentrum og passe på at de har det de trenger for å gjøre jobben på best mulig måte. Da laget hans nylig skulle utføre en jobb hvor kanalene satt høyere enn vanlig, var det ikke noe problem å få en stol med hjul, hvor de bare kunne rulle bortover og jobbe sittende.

Og har man for eksempel vernesko som er litt feil, eller trenger nye knebeskyttere, er det bare å bestille. De får det de trenger. I tillegg dekkes inntil ti fysioterapitimer i året, noe som ifølge Myklebust har vært viktig for ham, slik at han har fått hjelp til å trene riktig.

– Det viktigste er jo at du kommer på jobb i morgen, og at du kommer i neste uke også, avslutter Nicolai Myklebust.