Innlegg: Ha kontroll på oppholdstillatelsene til utenlandske arbeidstakere

Det kan med andre ord oppstå store forsinkelser på prosjekter når kritisk personell nektes innreise eller tillatelse til å jobbe i Norge. Typisk kommer økonomiske konsekvenser i form av dagbøter, renter, kostnader til innleid utstyr og lønn som løper selv uten produktivitet. Forsinket ferdigstillelse av prosjekter medfører også utsatt fremtidig inntjening

En feilaktig tolkning av reglene om arbeidsinnvandring kan videre medføre omfattende sanksjoner og negative ringvirkninger. Arbeidere kan bli utvist med påfølgende innreiseforbud. Arbeidsgivere og norske kontraktsparter risikerer omdømmetap, straffegebyrer og opp til to års utelukkelse fra å få innvilget nye arbeidstillatelser for sine ansatte. I de mest alvorlige tilfellene kan de involverte partene bli idømt fengselsstraff.

Hvordan kan dette løses - ulike typer oppholdstillatelse for arbeid

Statsborgere fra land utenfor EU/EØS må i utgangspunktet ha oppholdstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Selv om ikke alle trenger innreisevisum, gir ikke dette automatisk rett til å utføre arbeid.

Statsborgere fra slike land kan søke om oppholdstillatelse som utsendte arbeidstakere hvis deres utenlandske arbeidsgiver har fått et oppdrag i Norge, eller som direkte ansatte hos en norsk arbeidsgiver. Ansettelse gjennom bemanningsbyråer gir også grunnlag for oppholdstillatelse, selv om dette alternativet ikke har vært en like utbredt.

Det finnes flere unntak fra kravet om oppholdstillatelse. Personer som deltar i bedriftsintern opplæring, samt handels- og forretningsreisende kan jobbe i Norge inntil 90 dager i løpet av en 180 dagers periode. Begrensningen på 90 dager gjelder sammenlagt for alle opphold i Schengenområdet.

Noen grupper, som for eksempel «tekniske eksperter», kan under bestemte vilkår også være unntatt fra kravet om norsk oppholdstillatelse ved oppdrag av maksimalt 90 dagers varighet.

Utfordringer ved løsningen for «tekniske eksperter»

For å kunne kategoriseres som «teknisk ekspert» etter immigrasjonsregleverket, må personen ha en teknisk kompetanse, og oppdraget i Norge må gå ut på å montere, demontere, etterse, reparere, vedlikeholde eller informere om bruken av maskiner eller teknisk utstyr.

Hva som anses som teknisk kompetanse, hva som omfattes av maskiner og teknisk utstyr, og hvordan 90 dags begrensningen fungerer for denne gruppen, kan være utfordrende å få en god oversikt over.

For eksempel, en teknisk ekspert som jobber i Norge fra 1. mars i én måned, kan ikke komme tilbake og jobbe på samme prosjekt med de samme arbeidsoppgaver fra 1. august, selv om total oppholdstid i Norge er mindre enn 90 dager. Å rotere tekniske eksperter for å unngå 90-dagers grensen er heller ikke tillatt.

Flere tekniske eksperter kan imidlertid arbeide på samme prosjekt, enten samtidig eller i overlappende perioder, så lenge den første og siste arbeidsdagen på prosjektet ikke overstiger en periode på 90 dager.

Ha kontroll

Brækhus opplever at vi for ofte kobles inn i sakene på et for sent tidspunkt. Innledende kartlegging og rådgivning vil være sentralt for å sikre at prosjektet og den ansattes opphold i Norge gjennomføres sømløst og uten negative konsekvenser for den enkelte eller prosjektet. Dette i seg selv har en betydelig positiv verdi. Uten inngående kjennskap til regelverket, kan det være vanskelig å forstå hvilke krav myndighetene stiller for å oppfylle vilkårene. Det finnes ingen prosess for å få forhåndsgodkjent et eventuelt unntak fra kravet om oppholdstillatelse, og uten en grundig vurdering i forkant er det en risiko for at myndighetene kan være uenig i de vurderingene som er gjort.

Arbeidsgivere og oppdragsgivere må ha gode rutiner for å kontrollere at både egne og underentreprenørenes ansatte har oppholdstillatelse som er dekkende for det arbeidet de skal utføre i Norge.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.