- Fagkompetansen forsvinner med permitteringsreglene

BNL, Norsk Industri og Fellesforbundet innkalte til felles pressekonferanse tirsdag morgen. Midt i lønnsoppgjøret og to dager ut i regjeringens budsjettkonferanse ville både arbeidsgiverne og arbeidstakerne sette permitteringsreglene på dagsorden. De nye reglene, som ble innført fra nyttår, medfører at arbeidsgiverperioden ved permittering er endret fra 10 til 20 dager.

Organisasjonene har lenge gjort sitt syn kjent, men tirsdag fikk statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeids- og sosialdepartementet også høre hvordan bedriftene selv opplever de nye reglene.

Heller mot oppsigelser

– Vi produserer 750 boliger i Norge hvert år, og for å få til gode løsninger må vi ha dyktige ansatte. For å levere topp vare tar det to, tre år å lære opp en ansatt. Et par måneder holder ikke, sa konsernsjef Ole Feet i BWG Homes.

Han fortalte at boligprodusenten ligger på 80 til 90 prosent fast ansatte, og i liten grad støtter seg til innleie.

– Den endringen vi ser nå taler helt klart i mot det. Med de store svingningene vi har var det lettere å bruke permitteringsreglene med ti dager. Med 20 dager heller vi mot oppsigelser, fordi kostnaden blir for høy, la han til.

Daglig leder Stig Mork i entreprenøren Kristiseter er heller ikke fornøyd, og frykter konsekvensene. – Hvis vi må velge innleie, så vet vi at det går på bekostning av kvalitet og HMS, sa han bekymret.

Innlåsingseffekt

Statssekretær Sættem ga uttrykk for at han hadde forståelse for bedriftenes synspunkter, men påpekte at man måtte se de nye permitteringsreglene i en helhet med andre arbeidsmarkedstiltak. Samtidig pekte han på negative konsekvenser av permitteringer.

– Det viktigste i en situasjon hvor arbeidsmarkedet er stramt er at vi må hindre innlåsingseffekter, og permitteringsregelverket har en innlåsingseffekt. Den som er permittert jakter ikke på ny jobb i særlig grad, sa han.

Fagarbeidere forsvinner

BNL-leder Jon Sandnes svarte med en gang på dette, og understreket at byggenæringen er en næring i kraftig vekst med store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft.

– I bygg og anlegg tar det fire, fem år å utvikle en fagarbeider. En vekst på 70 milliarder kroner de siste årene krever flere fagfolk. Mekanismen i de nye permitteringsreglene gjør at fagarbeidere frigjøres til andre arbeidsgrupper. Dermed har reglene en effekt som bidrar i negativ retning i forhold til de fagfolkene vi trenger for å bygge landet, sa Sandnes.

Han dro også en parallell til krisen i byggenæringen på 90-tallet hvor 70.000 fagarbeider forsvant fra næringen, og viste til at svært få av dem returnerte til bygg og anlegg senere.

Gjelder ikke alle

Representanter fra forskjellige industribedrifter innen olje, gass, verft og møbelindustri kom med de samme argumentene som representantene fra byggenæringen. – Permitter du beholder du kompetansen, sier du opp mister du den, var essensen i innspillene. De fryktet også at dette ville føre til enda større problemer i konkurransesituasjonen mot bedrifter i lavkostland.

Forbundssekretær Steinar Krogstad i Fellesforbundet uttrykte også forundring over de nye reglene, særlig siden de rammer bedrifter som satser på fast ansatte.

– Jeg kunne forstått argumentasjonen hvis det gjaldt alle, men dette gjelder kun for bedrifter med fast ansatte og ikke bemanningsbransjen. Bedrifter med fast ansatte skal betale en månedslønn, mens bemanningsbransjen fraskriver deg ansvar fra dag en, mente han.

Ingen løfter

Midt i budsjettforhandlinger ville ikke Sættem komme med noen løfter, men var heller ikke avvisende.

– Vi er til de grader villig til å lytte. Fullstendig klar over at mange bedrifter sliter, og har enorm respekt for argumentene rundt kompetanse. Vi er villige til å lytte, og det går absolutt ingen prestisje i dette. Det er samfunnsperspektivet som er utfordringen fra vårt ståsted, avsluttet Sættem.