Rus i byggenæringen: Ikke rutine for rustest ved arbeidsulykker
Bransjeaktører er bekymret for at rusbruk kan føre til ulykker. Men ved arbeidsulykker blir ikke involverte personer rutinemessig testet av verken politi eller Arbeidstilsynet.
Hvert år dør rundt åtte personer i ulykker innnefor bygg og anlegg. I 2023 var det ni dødsfall som hadde med denne næringen å gjøre.
De siste ukene har Byggeindustrien omtalt rus i bygg- og anleggsnæringen, og skrevet om at unge menn og håndverkere er overrepresentert både når det gjelder alkohol og illegale rusmidler på statistikk fra FHI.
Annonse
I bransjen er det bekymring for at rus kan føre til ulykker.
Lene Jønsson, som er leder for HMS i EBA, beskrev rus som en sikkerhetsutfordring overfor Byggeindustrien.
Fagsjef for HMS i NHO Elektro, Eirik Remo, trakk frem økt risiko for skader og ulykker som en mulig konsekvens av rusbruk.
– Det å jobbe som elektriker krever en kombinasjon av teknisk dyktighet, god fysisk form, oppdatert kunnskap og evnen til å håndtere komplekse og varierende arbeidsforhold. Hvis du ikke er helt «på» i hodet er det lett å gjøre feil som kan få store konsekvenser, og det er lett at man skader seg – eller andre, sa han til Byggeindustrien.
Byggeindustrien har kontaktet både Arbeidstilsynet, Politidirektoratet og Riksadvokaten for å få svar på hva som skjer for å avdekke om rus kan ha vært en faktor i arbeidsulykker.
I dag er finnes det ikke en rutine for å rusteste ved arbeidsulykker, går det frem av svarene.
Dette står i kontrast til ulykker som skjer i trafikken, hvor rutinen er klar dersom ulykken er alvorlig:
Riksadvokaten har, etter dialog med Politidirektoratet, presisert overfor alle statsadvokatembeter og alle landets politimestre at det skal tas rustest av involvert fører ved alle trafikkulykker med døden til følge eller alvorlig personskade.
Kan teste ved «krav til edruelighet»
Arbeidstilsynet tar ikke prøver. De svarer at det er politiet som er rette instans å kontakte når det gjelder blodprøver, da det er deres ansvarsområde.
Politidirektoratet opplyser at det finnes enkelte områder hvor det er krav til edruelighet, for eksempel luftfart, sjøfart og trafikk, og hvor politiet har hjemmel for å rusteste på grunn av selve aktiviteten – for eksempel at en pilot skal føre et fly.
I trafikksaker har politiet en egen hjemmel i veitrafikklovens paragraf 22a for når de kan ta alkotest og foreløpig test av om motorvognføreren er påvirket av andre berusende eller bedøvende middel. Det kan de gjøre både i forbindelse med trafikkuhell og i trafikkontroller, får vi opplyst hos Riksadvokaten.
– Dermed kan rutinemessig rustest tas ved alle typer trafikkontroll etter avgjørelse av den enkelte politibetjent, skriver statsadvokat Helene Bærug Hansen i en e-post.
Dersom foreløpig test gir utslag, eller at andre forhold gir grunn til å tro at føreren er påvirket, kan politiet ifølge Hansen «foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og framstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen».
– Når det gjelder arbeidsulykker som etterforskes av politiet har vi ikke noen slik særbestemmelse, og må til de alminnelige reglene i straffeprosessloven. Straffeprosesslovens paragraf 157 gir adgang til å underkaste en som «med skjellig grunn» er mistenkt for et straffbart forhold såkalt kroppslig undersøkelse, forklarer Hansen.
En blodprøve regnes som en kroppslig undersøkelse. Men den aktuelle paragrafen setter noen begrensninger: Undersøkelsen kan som nevnt bare gjennomføres ved skjellig grunn til mistanke om noe kriminelt, og i tillegg også «når det antas å være av betydning for opplysning av saken». Undersøkelsen må heller ikke framstå som et «uforholdsmessig inngrep».
– Uten vedkommendes samtykke kan dette bare gjøres etter kjennelse av domstolen. Straffeprosessloven gir ikke hjemmel for tvungen undersøkelse av fornærmede, vitner eller andre som ikke er mistenkt i saken, opplyser Hansen.
Hun presiserer at svaret hennes bare gjelder politi- og påtalemyndighetens adgang til rustesting under etterforskning, og at hun ikke har grunnlag til å uttale seg om hvorvidt arbeidsgiver, Arbeidstilsynet eller andre har anledning til å teste.
Kan arbeidsgivere teste?
I noen tilfeller kan arbeidsgiver teste arbeidstakere, men ikke på generelt grunnlag og ikke under tvang, ifølge Datatilsynet.
Tilsynet skriver på sine nettsider om at arbeidsmiljøloven åpner for rustesting når det følger av lov eller forskrift, hvis du har en stilling som innebærer særlig risiko, eller når arbeidsgiveren finner det nødvendig for å verne liv eller helse.
Men: «Selv om vilkårene i arbeidsmiljøloven er oppfylt, betyr ikke dette at arbeidsgiver kan tvangsgjennomføre rustesting. Dersom du som arbeidstaker nekter å la deg teste i de tilfellene loven åpner for det, kan det imidlertid få betydning for arbeidsforholdet og i ytterste konsekvens medføre oppsigelse eller avskjed. Arbeidsgiver kan ikke kreve testing av samtlige ansatte uavhengig av hvilken stilling den enkelte har», skriver Datatilsynet.