Vil gjøre mer for å motvirke lønnstyveri

Representantene Aleksander Stokkebø, Henrik Asheim og Anna Molberg har åtte punkter i sitt representantforslag, som de blant annet begrunner slik:

«Lønnstyveri er alvorlig kriminalitet og må slås hardt ned på. Det må forebygges mer, flere tilfeller må avdekkes og det må gjøres vanskeligere å begå lønnstyveri. Ofrene må også få bedre hjelp til å kreve tilbake den lønnen de har rett på.»

Det er åpnet for skriftlig høring i saken. Høringsfristen er 25. april.

Forslaget er tidligere omtalt av NRK.

Noe av det representantene går inn for, er at staten skal overta innkrevingen «av de mest åpenbare lønnskravene».

«Staten er en tøff kreditor, som utvilsomt vil skremme mange useriøse arbeidsgivere. Med en slik ordning vil man også bidra til å jevne ut det skjeve styrkeforholdet mellom kriminelle aktører og utsatte arbeidstakere», skriver de.

Få har blitt tatt

NRK har tidligere skrevet om at bare én person er dømt for lønnstyveri etter at loven ble vedtatt i 2021. Ni av ti saker som anmeldes, blir henlagt, ifølge mediehusets kartlegging.

I Arbeidsmiljøloven lyder paragraf 395 om lønnstyveri slik:

«Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år». Grovt lønnstyveri kan straffes med inntil seks års fengsel.

En restauranteier i Østfold måtte i høst ut med rundt en kvart million i erstatning etter å ha betalt en av sine ansatte en langt lavere timelønn enn det som var allmenngjort lønn. Saken ble blant annet omtalt av Fri Fagbevegelse.

Ønsker å gi bedre hjelp

Som en del av representantforslaget mot lønnstyveri foreslår de tre stortingsrepresentantene noen tiltak som handler om HMS-kort og bedre dokumentasjon, men de ønsker også at det skal gis bedre juridisk hjelp til ofrene for lønnstyveri.

Dette er de åtte punktene som foreslås vedtatt:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre informasjonen som gis til utenlandske arbeidstakere i forbindelse med registrering for arbeid i Norge, herunder ved utdeling av d-nummer, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2024.
2. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med HMS-kort til flere utsatte bransjer, forsterke kortene med biometriske data og formelle kvalifikasjoner, og deretter utvide kortenes gyldighetstid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
3. Stortinget ber regjeringen inkludere flere sanntidsopplysninger i HMS-kortet, herunder lage en kobling til A-ordningen (lønn og skattetrekk), OTP-innbetalinger og ytelsesutbetalinger fra Nav, samt sørge for at sannsynlige brudd på reglene automatisk rapporteres til den aktuelle tilsynsmyndigheten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
4. Stortinget ber regjeringen utrede krav om fysisk ID-sjekk eller bruk av BankID ved utstedelse av HMS-kort, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2024.
5. Stortinget ber regjeringen utrede krav om skriftlig arbeidskontrakt fra første arbeidsdag, og som minimum innføre krav om at lønnsopplysninger og de mest sentrale arbeidsvilkårene skal være gitt skriftlig fra dag én, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2024.
6. Stortinget ber regjeringen innføre en digital løsning for arbeidskontrakter, for å sikre enklere kontroll av at arbeidstakernes rettigheter og lønnskrav blir ivaretatt, og komme tilbake til Stortinget innen revidert nasjonalbudsjett for 2025.
7. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte - med sikte på innføring i 2025.
8. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025.