En samlet opposisjon vil ha strengere håndtering av lønnstyveri

Samtlige partier bortsett fra Ap og Sp stemte før helgen for et forslag som har som intensjon at staten skal overta inndrivingen av de mest åpenbare tilfellene av lønnstyveri.

Regjeringen må utrede saken først, og deretter komme tilbake til Stortinget med tanke på å innføre den nye ordningen i 2025. Forslaget ble fremmet av den noe uvanlige konstellasjonen Høyre, FrP og Rødt.

I tillegg ble det flertall for at regjeringen må utrede «hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd». Innen statsbudsjettet for 2025 må regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette.

I Arbeidsmiljøloven lyder paragraf 395 om lønnstyveri slik:

«Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år».

Grovt lønnstyveri kan straffes med inntil seks års fengsel.

– Ofrene trenger bedre beskyttelse

Aleksander Stokkebø (H) i arbeids- og sosialkomiteen sier i en kommentar til Byggeindustrien at han er veldig glad for at Stortinget går inn for å styrke rettighetene til de som rammes av lønnstyveri.

– Lønnstyveri frarøver mennesker noe av det mest grunnleggende i livet, inntekt og tryggheten for å kunne forsørge seg selv og familien. Det er grov kriminalitet hvor ofrene trenger bedre beskyttelse enn de har i dag, sier Stokkebø, som mener at Staten er en tøff kreditor som «utvilsomt vil skremme mange useriøse arbeidsgivere».

– Med statlig innkrevingsordning vil vi jevne ut det skjeve styrkeforholdet mellom kriminelle aktører og utsatte arbeidstakere, sier han.

Byggeindustrien har tidligere skrevet om representantforslaget som ble fremmet av Stokkebø sammen med Henrik Asheim og Anna Molberg i april.

Den norske modellen

Stokkebø sier videre at han synes det er «svakt av et Arbeiderparti som har lovet å bli tøffere, men likevel stemmer mot».

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) var i Stortinget fredag da saken ble debattert, og sa at mange av temaene som tas opp av komiteen allerede er dekket av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022 og av årets stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Hun sa også at partene i arbeidslivet skal inviteres til samtaler som blant annet vil ta for seg hvordan arbeidet mot lønnstyveri kan styrkes.

– Jeg er glad for at en samstemt komité er så tydelige på at det er nødvendig å gjøre mer for å bekjempe kriminalitet som ødelegger og infiserer arbeidslivet, sa hun, og var opptatt av den norske modellen og den lange historikken trepartssamarbeidet har.

– Mitt mål som arbeidsminister er egentlig at vi skal lovregulere minst mulig, men ha lovrammer som gir partene et stort ansvar innenfor loven til å organisere, forhandle og bli enige om en rekke ting som betyr mye for folk, sa Brenna.

Bekjempe med alle midler

– Vi er enige om problemet her, antar jeg, at norsk lov ikke alltid gjelder i norsk arbeidsliv, og det må vi rydde opp i, sa Mímir Kristjánsson (Rødt) i debatten.

Han mente at dette ikke burde være et enten-eller-spørsmål, og at man bør bekjempe dette med alle midler man har.

– Innspill fra de som jobber i dette feltet er at de ønsker seg disse virkemidlene for å levere. Det er overraskende for meg at en regjering som ønsker å ha en storrengjøring i arbeidslivet ikke kan levere på akkurat det, sa han.

Aleksander Stokkebø (H) avsluttet debattrunden med å sende en spesiell takk til JussBuss og Fair Play Bygg som har bidratt til forslaget, og han takket også «de som legger partiskiller og blokkdannelser til side» og sa at han er veldig glad for at de gjør det.