Oslo bruker innkjøpsmakten for en mer seriøs byggenæring - Vi vil gjøre det som kreves

– Det er ikke fristende å søke seg til en bransje som oppfattes som usikker og useriøs. Oslo kommune bestiller for 26 milliarder kroner årlig, og vi vil bruke denne innkjøpsmakten, sier byrådsleder Raymond Johansen til Byggeindustrien.

I mai lanserte Oslo kommune den nye Oslomodellen, et sett med standard kontraktsvilkår for anskaffelser innen bygg- og anleggsektoren, samt generelle bestemmelser for andre kommunale anskaffelser. Bestillinger innen bygg og anlegg utgjør omtrent 13 milliarder kroner årlig fra Oslo kommune.

Krav om bruk av fast ansatte, krav om 10 prosent lærlingegrad, 50 prosent fagarbeidere og kun ett ledd i underleverandørkjeden, HMS-kort fra dag én og forbud mot kontanter er noen av de nye kravene som leverandører til kommunen må forholde seg til fremover.

Oslo kommunes nye kontraktkrav er modellert etter Skiensmodellen og Telemarksmodellen, men er skal gå enda lengre i hva som kreves av leverandørene.

Raymond Johansen vedgår at man ennå ikke kjenner til hva effekten av Oslomodellen blir.

– Hvis du tar på deg den gule ledertrøya, er det også noen utfordringer. Det er jo noe upløyd mark her. Vi vet for eksempel ennå ikke hvor ressurskrevende dette blir eller hvor mange som vil falle fra. Men vi har gjort et grundig forarbeid, og vi er villig til å bruke det som kreves for å følge opp Oslomodellen, sier han.

Kommunale verktøy

Johansen forteller at foreløpige rapporter fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune er at de nye bestillerkravene kan følges innenfor dagens rammer, men at kommunen også vil se på muligheter for å utvide og utvikle organisasjonen hvis det viser seg å behøves.

– Vi kommer også til å bruke systemet vårt her. Boligbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Kultur- og idrettsbygg følger også opp sine prosjekter som byggherre, sier byrådslederen.

I tillegg til tilsyn fra både byggherre og Arbeidstilsynet på plassen, vil kommunen også kreve registrering i det kommunalt utviklede registreringssystemet HMSREG (døpt SELMA), slik at alle arbeiderne på et prosjekt også er elektronisk registrert.

Krevende, men nødvendig

Ved at det tillates kun ett ledd i vertikal underentreprenørkjede skal også oversikten på Oslo kommunes prosjekter bli bedre.

– Ett ledd underentreprenører blir krevende, men det har vi sett på som nødvendig, sier Johansen.

Kravet kan stenge døren for mindre byggmestre inn til kommunale oppdrag, men byrådslederen understreker at det viktigste må være å gjøre det vanskeligere for kriminelle aktører.

– Ordentlige håndverkere som opplever at de blir for små, må bare legge om og ta mindre oppdrag. Man skal ikke basere seg på å måtte leie inn arbeidskraft, og de får heller ta sitt samfunnsansvar og ta inn lærlinger og utvide, sier han.

– Useriøse har tatt over

– Siden 2000, og spesielt siden 2005 har vi sett store endringer i arbeidsinnvandringen til Norge. Spesielt arbeidere fra Øst-Europa har lav organisasjonsgrad, de får ikke tariff, og vi registrerer dårlig oppfølging av HMS-arbeidet. Når en lærling kan komme til en byggeplass hvor folk kanskje ikke engang snakker norsk, er det objektivt sett en utfordring for bransjen, sier Johansen.

I Oslomodellen er det krav om at alle nøkkelpersoner i prosjektet forstår og kan gjøre seg godt forstått på norsk.

Byrådslederen håper også at de kommunale kravene vil kunne fungere som en rettesnor for resten av byggenæringen i og rundt Oslo. Spesielt privatmarkedet, påpeker Johansen, preges av kriminelle aktører.

– Hele det private markedet domineres av useriøse aktører. Nå gjør vi det vi kan som bestiller. De som bygger for kommunen, skal ha skikkelige vilkår. Vi tror vi skal få med resten av bransjen, og håper vi kan gjøre en forskjell.