Ny software forenkler prosesser og håndtering av miljøkrav - ved hjelp av digitale produktdata

Livsløpsanalyser basert på maskinlesbare, standardiserte data
Livsløpsanalyser (Life Cycle Assessments) er en av de nyere metodene for økt bærekraft innen bygg og anlegg. Den såkalte LCA-metoden er en standardisert metode for utførelsen av en komplett miljøanalyse for et produkt eller en prosess. En LCA inkluderer alle miljøpåvirkninger gjennom hele livsløpet, fra vugge til grav, og kan gi kan gi svært nøyaktige analyser, spesielt når den baseres på standardisert og maskinlesbar – altså digital – informasjon.

– Det meste blir enklere om man gjør informasjon om til digital data, sier Lars Fredenlund, adm.dir. i Cobuilder.

– Ved hjelp av standardisert data kan prosjekter sikre reduksjon av karbonutslipp allerede i en tidlig prosjektfase.

Artikkelen fortsetter under bildet

Håndtering av miljøkrav i Cobuilder Collaborate
I Cobuilder Collaborate kan byggherre eller hovedentreprenør stille datakrav for å samle inn data om produktenes miljøegenskaper (og alle andre relevante egenskaper) fra de andre aktørene i prosjektet. Dataene kan deretter kobles til BIM-modeller i ulike verktøy eller integreres i andre systemer som byggherren / entreprenøren bruker for sine spesifikke formål.

I Collaborate finnes også en egen funksjon for dataintegrering. Brukere kan laste opp en IFC-modell, koble de innsamlede dataene til objekter i modellen og deretter eksportere den. Dette kan brukes til å sjekke og validere “as-built “ - informasjon mot det som er prosjektert ved hjelp av spesifikke løsninger for modellsjekking.

– Denne prosessen for styring av miljødata (og alle typer data) i prosjektet muliggjør innsamling av all nødvendig informasjon i sanntid, forteller Fredenlund. - Det gir bedre kontroll over produkter og materialer som blir bygget inn, øker effektiviteten og sikrer at livsløpsanalysen er basert på reelle data.

Ved hjelp av denne prosessen kan bedriften få på plass en systematisk måte for håndtering av miljøkrav og minimere risikoen for bruk av feil materialer og produkter, noe som ofte fører til tids- og kostnadsoverskridelser.

Standardiserte dokumenter som grunnlag for analyser
Når man gjør en livsløpsanalyse for et byggeprosjekt henter man informasjon om byggevarer eller materialer fra miljødeklarasjonene. Miljødeklarasjonen eller EPD-en (Environmental Product Declaration) er et standardisert dokument som gir informasjon om miljøpåvirkningen av et produkt gjennom hele produktets livsløp.

Standardiseringen av denne miljødeklarasjonen, dette skjemaet, er helt nødvendig for å kunne sikre at alle EPD’er for et gitt materiale faktisk kan sammenlignes. De må være basert på de samme testmetodene, bruke samme språk og være knyttet til harmoniserte produktstandarder i henhold til Byggevareforordningen.

Det at man faktisk har klart å jobbe fram en slik rigid, felles ramme gjør at EPD’er er en troverdig kilde når man skal vurdere miljøpåvirkning. Dersom man også velger å digitalisere denne informasjonen har man det aller beste utgangspunktet for nøyaktige livsløpsanalyser og dermed gode valg av byggevarer og materialer.

I praksis vil dette si at når byggherre eller entreprenør vil stille krav om bruk av karbonpositive produkter og materialer så kan dette stilles som «datakrav» allerede i prosjekteringsfasen.

Dataene som leveres inn av deltakerne i prosjektet, kan enkelt valideres. På denne måten kan kravstillere, altså byggherrer eller entreprenører, sikre at kravet om bruk av karbonpositive produkter og materialer faktisk blir oppfylt.

Det felles språket og strukturen i miljødeklarasjonen er avgjørende for å kunne måle og redusere miljøpåvirkning. Nettopp av den grunn jobbes det nå med å få LCA-krav for byggebransjen inn som en del av lovverket i en rekke europeiske land, som f.eks. Sverige, Frankrike, Nederland og Finland.

Miljødata og annen produktdata
EPD-data er et godt eksempel på hvordan informasjon som allerede er standardisert kan brukes som et grunnlag for digitalisering. En slik tilnærming kan anvendes ved digitalisering av alle typer produktinformasjon. Ved å bruke standardiserte og pålitelige kilder som EPD-dokumenter, ytelseserklæringer og harmoniserte produktstandarder kan produktinformasjon gjøres om til maskinlesbar data.

- Når man digitaliserer er det viktig at man gjør det på en måte som kan forstås av andre aktører som man ønsker eller har behov for å samarbeide med. Dette kan man få til dersom man baserer digitaliseringen på standarder, sier Lars Fredenlund.

Dette er hovedprinsippet bak de såkalte produktdatamalene (også kjent som PDT’er). Produktdatamalene er felles datastrukturer for digitalisering og utveksling av produktdata. De inneholder ulike produktegenskaper, som f.eks. “varmegjennomgang” eller “innbruddsmotstand”, og beskriver hvilket som helst produkt på en måte som kan spores til en troverdig kilde. Et eksempel på slike kilder er produktstandardene under Byggevareforordningen som fastsetter hvordan man skal erklære produktets ytelser og metodene de skal testes mot.

Ifølge den nye rapporten Digitalt veikart 2.0 er PDT’ene en av de viktige felleskomponentene som byggebransjen må få på plass og «vil være grunnlaget når byggherre og entreprenører setter bl.a. miljøkrav, samt grunnstruktur for varedatabaser». PDT-ene sørger for en sømløs digital informasjonsflyt ved hjelp av konsistent terminologi fra troverdige kilder. Ved bruk av produktdatamaler kan prosjekterende aktører lage digitale spesifikasjoner og stille prosjektkrav, mens LCA-eksperter og utførende aktører kan identifisere produkter og materialer som er i samsvar med disse kravene.

Det beste med dette er at det i dag finnes digitale verktøy som allerede baseres på slike PDT’er. Cobuilder er en av få som tilbyr dette gjennom systemet Collaborate.

Vil vite mer om Cobuilder Collaborate? Ta kontakt med oss.