Norske trær gir variasjon i grøntanlegg

Nå blomstrer det i parken og forsøksfeltene på UMB, med planter fra alle verdens hjørner. Men det arbeides også med å få frem gode sorter av norske planter.

Prosjektet «Norske trær til grøntanlegg og revegetering» bygger opp en samling av norske trær til bruk i hager og grøntanlegg.

Det er førsteamanuensis Per Anker Pedersen ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap som er ansvarlig for samlingen.

Hovedmålet med prosjektet er å finne fram til treslag som egner seg for norske hager og grøntanlegg eller til utplanting etter naturinngrep. Prosjektet er støttet av Norsk genressurssenter

Økt mangfold
I dag er det noen få treslag som dominerer ved nyetablering av treplantinger. Økt mangfold er ønskelig både for variasjonens egen skyld, men også for å gjøre anleggene mer robuste og mindre sårbare for angrep fra insekter og sopp og klimatiske forhold.

Det er også et mål å øke norsk produksjon av grøntanleggsplanter. Statens Vegvesen er blant dem som har stor interesse i prosjektet og nyttiggjør seg den kompetansen som bygges opp.

Bruk av planter av norsk opprinnelse i grøntanlegg og hager bidrar til en bærekraftig forvaltning av de genetiske ressursene til norske treslag.

Dette er med på å bevare verdifulle gener og genetisk variasjon, og det kan gi muligheter for framtidig utnytting av viktige egenskaper. Ved valg av norske treslag, og riktig klimarase i forhold til plantestedet, vil det dessuten værestørre muligheter for å få et plantemateriale som klarer seg bra her.

Samarbeidspartnere
Planteskolene som produserer planter til grøntanlegg er viktige samarbeidspartnere i prosjektet først og fremst via utviklingsselskapet E- Plant Norge.

E-plant arbeider kontinuerlig med å utvikle bedre og mer variert plantemateriale for norske grøntanlegg. De har nylig valgt ut et tre av vanlig bjørk (Betula pubescens) som skal testes av Pedersen og hans kollegaer ved UMB. I tillegg skal et tre av hengebjørk (Betula pendula) som allerede er testet oppformeres med tanke på kommersiell produksjon.

Arbeidet med samlingen har pågått noen år. Spesielt har fokus de siste årene vært på å få frem gode eksemplarer av hengebjørk, ulike arter av rogn og asal (Sorbus), einer og såkalt "Skjåkfuru", som er en samlebetegnelse på viltvoksende furu fra Skjåk med avvikende form og/eller farge.

På UMB er det eldre samlinger av både "Skjåkfuru" og einer som har vært igjennom mange tøffe vintre. Dette gir et godt grunnlag for å velge ut de helt spesielle trærne. Dessuten får en på denne måten også enda bedre dokumentasjon på egenskapene til sorter som allerede er tatt i bruk kommersielt, for eksempel innen einer.

Bjørk brukes mye i beplantninger i Norge, men ikke alle er like fine i formen og ikke alle er like friske.

- Det er viktig å ha blikk for de unike eksemplarene av viltvoksende materiale, som dessuten er klimatilpasset for norske forhold, sier Pedersen.

Og det er ikke sjelden han henter inn materiale fra tilfeldige prakteksemplar av trær langs veien. I samlingen til Pedersen står det bjørk fra Ål i Hallingdal til Kragerø.

- Når det gjelder fagerrogn og asal er det mange vakre trær og heldigvis gir de fleste ensartet avkom ved frøformering. Utfordringen er å velge ut mortrær (frøkilder) som er lite utsatt for sykdommer og som fremstår som frodige og med hensiktsmessig vokseform, påpeker Pedersen .

Langsiktig arbeid
Det innhentede materialet stiklingsformeres eller podes i planteskolen ved UMB, før det plantes ut forsøks og demonstrasjonsfelt . Etter noen år vil en kunne danne seg et inntrykk av plantenes bruksegenskaper, klimatilpasning og vitalitet. Deretter kan planteprodusentene hente materiale for kommersiell produksjon.

Det kan derfor ta mange år fra en plante velges ut i naturen til den kan leveres til bruk i grøntanlegg. Selve oppformeringsprosessen kan også by på problemer. «Det vil være ulikt tilslag på plantene vi poder fra år til år. På bjørk hadde vi kun tilslag på ca 30 % i fjor. Disse trærne er nå nylig plantet ut, og skal testes ute på forsøksfeltene. Der vil de bli stående i en årrekke og interesserte planteprodusenter kan når som helst komme og studere trærne og eventuelt oppformere de beste for salg», avslutter Pedersen.

Artikkelen er skrevet av Skog og Landskap (Norsk institutt for skog og landskap, som er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser.