Anleggsgartner Arvid Ekle i Anlegg og Utemiljø har levert de to grønne gigantveggene til det splitter nye næringsbygget på Brøset i Trondheim, hvor snart 400 ansatte vil ha sitt daglige virke.
Tvillingveggene er plassert midt i bygget, på hver sin side av en lyssjakt og store fellesarealer. De strekker seg ti meter fra gulvet og oppover i tre etasjehøyder. Hver vegg er 55 kvadratmeter.
Omgitt av glass
De vertikale planteveggene er et naturlig blikkfang i byggets midte, omgitt av store glassflater som gir lys fra alle kanter. Glasstaket sørger også for godt overlys. Næringsbygget er på 13 700 kvadratmeter og består av kontorer og underjordisk parkeringskjeller.
Daglig leder Roger Eriksen i Prora Eiendom opplyser at hele bygget, som er i energiklasse B, er fullt utleid. To av etasjene er tatt i bruk, mens den siste etasjen vil bli innflyttet i mars.
– Veggene har blitt svært godt mottatt av leietakerne. Vi ser at de er en viktig trivselsfaktor i bygget. Alle kontorene har glassvegger, i tillegg er møte- og stillerom også plassert med sikt mot det grønne, påpeker Eriksen.
Han forteller at beslutningen om plantevegger var enkel: – Vi måtte uansett ha noe på veggene. Alternativet hadde vært kunst eller annen utsmykning av noe slag. Vi ble overbevist av arkitekten om å gå for denne løsningen, noe vi ikke angrer på, sier Eriksen. Totalprisen endte på ca 900 000 kroner.
Firmaet planlegger nå to nye næringsbygg, også de med levende vegger.
Mer utbredt utenlands
– Det var ganske tilfeldig at vi bestemte oss for «green walls», sier arkitekt Thor Walter Andersen i ARC Arkitekter, som har prosjektert bygget. Han fikk ideen på en studietur i København, hvor bruk av levende vegger er mye mer utbredt enn her hjemme.
- Det er veldig mye glass i bygget – fra gulv til tak. De levende veggene fungerer som et akustikkregulerende tiltak, samtidig som plantene er absorberende og renser luften. Dette er igjen bra for inneklimaet, påpeker Andersen.
I tillegg oppfyller planteveggene funksjonen med å ha noe pent å se på. - Her er det ikke lov å sette tette vegger inn mot fellesarealet, påpeker Andersen, som også kunne tenke seg å kle taket på nybygget med grønt dekke.
Patentert system
Anleggsgartner Arvid Ekle og hans team brukte tre uker på å montere veggene. Det er et patentert system som består av plastpaneler, som plantene er festet til. Disse monteres inn i en veggramme, etter at plantene først er dyrket frem i drivhus.
– Veggen har et skreddersydd design, hvor alle plantene til sammen danner et helhetlig mønster, forteller Ekle. Designet kan minne om slanger i ulike farger og formasjoner som bukter seg opp og ned langs veggflaten.
Systemet er utviklet av det britiske selskapet BioTecture. Ekle har reist mye i Europa og studert levende vegger, og viser spesielt til London som en foregangsby på området:
– London-reisende bør ta turen til Edgware Road t-banestasjon og se på den store utendørsveggen som er montert der. Det forskes nå på å samle svevestøv med levende grønne vegger, opplyser Ekle.
Klimaeffekt
Arvid Ekle, som forøvrig er styreleder i NAML, er levende opptatt av hvordan grønne vegger kan bidra til et bedre inne- og uteklima.
– Plantene fanger opp støv og renser lufta. I tillegg bidrar utvendige grønne vegger til å senke temperaturen på varme sommerdager, samtidig som de kan virke isloerende i vinterkulda, sier den engasjerte anleggsgartneren.
Han fremhever også den mentale helsegevinsten ved å omgi seg med planter. - Å ha planter rundt seg styrker blant annet konsentrasjonsevnen, mener han.
Han er en ivrig forkjemper for byplanlegging med grønne løsninger, og mener det er helt nødvendig å tenke nytt for å møte klimautfordringene med stadig mer nedbør.
Krever fagmessig vedlikehold
Vedlikehold og skjøtsel er helt nødvendig for at veggen skal holde seg fin og frodig.
– Dette er et avansert teknologisk system med blant annet automatisk vanning. Samtidig er det ikke veldig tidkrevende. Det avgjørende er at man har kunnskap om plantene, lys og vanning, sier Ekle.
Veggene i dette bygget krever ettersyn og stell hver 6. uke.
Han påpeker at kun utdannede gartnere eller anleggsgartnere kan skjøtte et slik anlegg, eller at skjøtselen i det minste må ledes av en fagperson.
– Dette er ingen vaktmesterjobb – da må i så fall vaktmesteren utdanne seg til gartner først, sier Ekle, og trekker sammenligningen med å bruke en ufaglært person til elektrisk arbeid.
I Granåsveien 15 har byggherren inngått avtale med Ekles firma om skjøtsel i to år etter overlevering. Vedlikeholdet inngår i felleskostnadene til leietagerne.
Artikkelen har stått på trykk i Byggeindustrien nr 2-2012.
