Det har vært en betydelig økning i forsikringsselskapenes utbetalinger for flomskader på bygninger og infrastrukturer de siste årene. Dette fordi kapasiteten til avløpssystemet ikke har kunnet håndtere den økende overvannsmengden som følge av fortetting i eksisterende byområder samt endringer i klimaet.
Endringen har de fleste steder i landet vårt betydd mer nedbør med større intensitet.
For å håndtere vannmengdene i urbane områder kreves det en sterk kobling mellom overvannshåndtering, byarkitektur og areal- og landskapsplanlegging. Den vanligste og tradisjonelle måten er å føre overvannet ned i sluk og bort i rør.
Å behandle overvannet lokalt innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne vannveier og dammer. I mange år har overvann utelukkende vært sett på som et problem, mens vannet heller bør oppfattes som en ressurs for rekreasjon og som et positivt element i nærmiljøet.
Lokale overvannsløsninger med permeable belegninger
De rimeligste og enkleste løsningene for overvann er som regel å få til lokale infiltrasjonsløsninger. Å behandle overvannet lokalt innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne vannveier og dammer. Dette beskrives som LOD-anlegg (lokale overvannsløsninger)
Må tilpasse uteområdene til klimaet
Første ledd er å håndtere nedbøren lokalt i åpne anlegg nær kilden som for eksempel boliger, parkeringsplasser, torg og lokale veier. Målet er da å infiltrere mest mulig vann slike steder.
Belegningsstein med permeable fuger vil være et godt eksempel på et slikt LOD-anlegg. Det som ikke kan infiltreres i første ledd ledes videre i åpne renner eller vannføringer til dammer eller større sentrale anlegg.
Ved svært kraftig regn vil ikke LOD-anleggene kunne håndtere de ekstreme vannføringene som oppstår, og da er det åpne trygge flomveier gjennom de urbane områdene som må planlegges og ta hånd om det.
Gode miljøeffekter
Det har vist seg at det overvannet som kommer fra sterkt trafikkerte områder og belastede sentrale bystrøk, kan inneholde en del miljøgifter og andre forurensninger man ikke ønsker å sende direkte ut i følsomme vannforekomster.
Problemer med forurensninger fra overløp, økte flomskader og forurensninger fra overvannet kan bringes under bedre kontroll uten å investere store summer i kostbare ledningsnett ved å optimalisere bruken av lokale og åpne overvannsløsninger (LOD-anlegg).
Forurensing på arealer med lett trafikk vil normalt være begrenset til drypp av drivstoff og olje, dekkslitasje, støv fra omgivelser og atmosfæren. Lokal infiltrasjon gjennom permeable dekker med belegningsstein vil dempe sjokkeffektene av de første avrenningene (first flush) med de mest forurensede materialene fra overflaten. Partikulært materiale vil filtreres ut i fugene og en kan forvente nedbrytning av de letteste organiske materialene.
Miljøklassifiseringssystemet Breeam Nor åpner også opp for å gi «poeng» for lokal håndtering av overvann med permeable dekker. Dette kalles SUDS som er en forkortelse for «Sustainable Drainage Systems»
Gode driftserfaringer
Permeable dekker med belegningsstein har i mange år blitt benyttet i stor skala i utlandet men det er først de siste årene at norsk byggenæring har fått øynene opp for denne teknologien.
I Tyskland er det for eksempel lagt permeable dekker på mer enn 20.000.000 kvadratmeter. For å opprettholde permeabiliteten i dekket vil det være naturlig å suge opp og skifte fugemateriale hvert femte til hvert 10. år. Forurensningsmyndighetene må avgjøre endelig disponering og eventuelt behandling av disse massene.
Det er lagt ut prøveområder med permeable dekker for å registrere både permeabilitet over tid og effekt i vinterhalvåret. Resultatene så lang er veldig positive og har gitt ny- og verdifull kunnskap til bruk i kommende prosjekter.
Ny norsk veileder
En arbeidsgruppe har jobbet med å lage den første utgaven til en veileder for permeable dekker av belegningsstein i Norge.
Arbeidsgruppa har bestått av: Oddvar Lindholm, UMB, Helge Mork, NTNU, Øystein Myhre, Statens vegvesen, Kristin Berg, Statens vegvesen, Linmei Nie, Sintef Byggforsk, Thore Aas, Moss kommune, Gustav Amlie, Norcem og Kjell Myhr, bransjeforumet Norsk Belegningsstein.
Ragnar Evensen fra Vianova Plan og Trafikk har vært engasjert som fagsekretær for arbeidet med veilederen.
Denne veilederen henter internasjonal kompetanse på permeabel belegning og gjør denne tilgjengelig for det norske fagmiljøet. Videre er det gjort en vurdering av hvordan permeable dekker best kan benyttes i Norge.
Norske forhold er gunstige med tanke på bruk av permeable dekker. Vi har som oftest gode knuste masser i vegoverbygninger som gir stabilitet selv ved vannmetning. Bruk av sprengstein i underbygning av dekker gir naturlige magasin for fordrøyning av overvann.
Veilederen er fritt tilgjengelig og kan lastes ned på www.belegningsstein.info.
Artikkelen er skrevet av Kjell Myhr (Aaltvedt Stein), Stina Lintho Lippestad (Lintho Steinmiljø og Jan Eldegard (byggutengrenser.no) og har tidligere stått på trykk i spesialbilaget Byggevareindustrien 2013.
