Anleggsbransjen - for you and me, too

Sist torsdag feiret anleggsbransjen seg selv med sin årlige grand slam, nummer 53 i rekken, 800 menn og noen få damer. En svært tradisjonsrik, sagnomsust og faglig god møteplass hvor skytebaser, direktører, byggherrer, og entreprenører oppdateres på siste års utførte og kommende bragder.

7,2 mill kubikkmeter stein ble sprengt under jord i 2016. Nesten flaut å erkjenne at det i år også var knall trivelig å være en del av dette gedigne nettverket for de som år etter år bygger Norge.

Metoo-kampanjen ble behørig diskutert blant både menn og damer. Så langt jeg erfarte, ble det stilt spørsmålstegn ved framstilling av arbeidslivet slik beskrevet i mange av de pågående artikler.

Jeg stiller meg bak Alexandra Haudmann som sist lørdag slo et slag for mennenes sak.

Men jeg vil også slå et slag for kvinnenes del av dette. Tema ser ut til å ha kommet noe ut av proporsjoner. Det levnes ingen tvil om at dette er et viktig tema og at det er på høy tid at de menn som virkelig begår trusler og trakassering i et norsk arbeidsliv, blir luket ut.

Anleggsbransjen er Norges nest største bransje. Jeg har vært en del av anleggsbransjen siden slutten av 1970 tallet. Og trivdes svært godt hele veien!

På anlegg i vestlandske fjorder og fjell , på fine hovedkontorer i Oslo og prosjekter og brakkeliv landet rundt. I tillegg har jeg hatt gleden av å være involvert internasjonalt på vegne av bransjen. Det medfører at jeg har jobbet sammen med, truffet og kjenner til relativt mange menn med «hjelm», og også etter hvert mange av de kvinner som jobber innen anlegg.

Historier som beskrevet de siste ukene i media, kjenner jeg ikke til. Det er dermed ikke sagt det ikke skjer uønskede hendelse også innen anlegg. Selv har jeg måttet sette klare grenser for meg selv i ulike situasjoner, også ved bruk av en «strak høyre», men kan likevel stå for at de aller fleste i denne bransjen er reale karer enten de er på jobb eller i festlige lag.

Mann eller kvinne - å bruke sin makt til å herske over og utnytte andre, er uansett ikke akseptabelt. Men debatten tar helt av!

Kvinner framstilles utelukkende som ofre. Har ikke også kvinner plikt og ansvar til å ivareta seg og sine grenser og beslutninger? Kvinner er også ulike.

Det som er greit for meg, er ikke greit for deg. Vi må da ikke komme dit at lengden på en klem skal måles! Kvinner i arbeidslivet i dag, har vokst opp med begrepet likestilling. Vi ønsker å ha like muligheter og likt lønn for likt arbeid. Vi ønsker å bli sett for det vi kan. Ikke bli kvotert inn.

De fleste av oss ønsker ikke spesialtilpassede forhold på vår arbeidsplass. Da må vi også kunne ivareta våre grenser og være bevist på de signaler vi sender. Sender og mottager tenker ofte ulikt.

Mange setter samtidig pris på en ekte gentleman. Vi vil nok gjerne bli lagt merke til om vi skulle finne på å stille i skjørt på en middag. Vi tar gjerne et kompliment. Kvinner sender ulike signaler, gjerne ubevisst, og vi lever i en seksualisert tidsepoke. Uansett forventer nok norske jenter likestilling og likebehandling.

Jeg vil ha mangfold, menn og kvinner som utfyller hverandres kompetanse og innsikt, som bygger landet sammen, som respekterer hverandre og setter pris på hverandre, gjøre hverdagen spennende, utfordre og -flørte når passende.

Herved en honnør til en anleggsbransje som jeg tør stå fram og heie på som en real arbeidsplass for både kvinner og menn. Både faglig og sosialt. Og som vi ønsker mange flere jenter inn i.

Her er noen råd på veien til jenter på vei inn i anlegg:

• Vær bevisst på at du kan være en «ensom og utsatt ulv».
• Takk pent for høflig oppmerksomhet, men sett tydelige grenser.
• Kle deg for det du vil bli sett som. Korte skjørt og dype utringninger er ikke nødvendigvis smart.
• Si ifra til en du stoler på om du opplever noe du finner ugreit.