– Om ikke det var for bygg og anlegg hadde vi ikke hatt noen konkursøkning

– Etter et halvår preget av forholdvis store svingninger i konkursutviklen, bød årets tredje kvartal på en stabilisering av kurven, skriver Creditsafe Norway i en pressemelding. 246 konkurser i juli tilsvarte riktignok en økning på 19 prosent sammenlignet med samme måned i 2023, men i august og september har konkurstallene vært nærmest identiske med fjorårets tall.

276 konkurser i august var kun to færre enn i august 2023, en marginal nedgang på én prosent, og i september var det kun én konkurs som skilte: 328 konkurser, mot fjorårets 329, en nedgang på 0,3 prosent.

Alt i alt gikk 850 norske selskaper konkurs i tredje kvartal, og man ender dermed opp med en konkursøkning på fem prosent for kvartalet, sammenlignet med samme periode i 2023.

Så langt i 2024 viser statistikkene at 2.886 selskaper har gått konkurs, også det en økning på fem prosent, sammenlignet med 2.738 konkurser samme periode i fjor.

– Til tross for svingningene i Q1 og Q2 ser vi en jevn og markant, men ikke så stor, økning i konkurser gjennom året så langt. Dette gjenspeiler i stor grad den generelle økonomien. Konsumentene er mer forsiktige og har et lavere forbruk, men en relativt solid økonomi i norsk næringsliv gjør at vi håndterer dyrtiden uten de enorme økningene på konkursfronten som vi ser i flere av våre naboland, oppsummerer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway, i meldingen.

Bygg og anlegg er den store konkursdriveren 

Unntaket er bygg- og anleggsbransjen, som måned etter måned rammes av høye konkurstall. De to bransjene “Oppføring av bygg” og “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” sto for mer enn en fjerdedel av alle konkurser i tredje kvartal.

Bare i september gikk 108 selskaper i bygg- og anleggssektoren konkurs, en økning på 86 prosent sammenlignet med september i fjor. Tallene for kvartalet er riktignok noe mindre dramatiske, 227 konkurser gir en økning på drøye 11 prosent, sammenlignet med 204 konkurser i tredje kvartal i fjor.

– Det er og blir bygg og anlegg som er den store driveren i konkursutviklingen. Det er her vi finner flest og størst konkurser, og antallet konkurser i sektoren øker prosentvis mer enn gjennomsnittet, fastslår Færestad.

– Om det ikke var for bygg og anlegg hadde vi ikke hatt noen konkursøkning totalt sett, det er denne sektoren som blåser opp konkurstallene, legger han til.

Sto for åtte av de ti største konkursene 

Det er ikke bare antallet konkurser og den prosentvise økningen innen bygg og anlegg som er bekymringsverdig. Sektoren står også for sju av de ti største konkursene, regnet i kroner og øre, i tredje kvartal, åtte dersom man teller med ferdighusleverandøren Overhalla Hus (som teknisk sett hører hjemme i bransjekategorien “Produksjon av trelast og varer av tre”).

Til sammen omsatte disse åtte selskapene for nær 1,8 milliarder kroner i 2022.

Fjærestad bemerker også at vi nå ser et skifte i bygg og anlegg. Mens det var oppføringer av bygninger som ledet an på konkursfronten i starten av året, er det nå i bransjekategorien spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet de fleste konkursene kommer.

I tillegg ser man nå stadig tydeligere at ringvirkningene av dette spre seg til nærliggende bransjer.

– Innen omsetning og drift av fast eiendom så vi en økning i konkurser på 48 prosent i tredje kvartal, og for arkitektvirksomhet og teknisk konsulent virksomhet var økningen på hele 107 prosent. Dette er en trend som startet i andre kvartal, og som nå fortsetter i Q3, sier Fjærestad.

Økningen innen arkitekturvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet gjør at bransjen nå er å finne på topp 10-listen over landets største konkursbransjer for andre kvartal på rad. I tredje kvartal inntok også omsetning og drift av fast eiendom denne listen.

– Det vi ser er kanskje en naturlig utvikling i næringskjeden. Først gikk de som bygger konkurs, deretter fulgte spesialisert byggevirksomhet, og nå ser vi at arkitekter, konsulenter og nå ser vi at de som omsetter og drifter byggene sliter.