Advarer mot skjeggkre-hysteri

– Det er selvfølgelig utrivelig å få skjeggkre i huset, og mange sliter psykisk etter å ha oppdaget dem. Men som skadedyr betraktet er de ikke blant de mest alvorlige inntrengerne, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i rådgivningsfirmaet Mycoteam i en pressemelding fra Norsk takst.

Han var nylig gjest i podcast-sendingen Takstnytt, der bransjeorganisasjonen Norsk takst tar opp aktuelle takstfaglige temaer.
– Skjeggkre er altetende, små støvsugere, og i menyen inngår også papir og cellulose. På den måten kan de gjøre stor skade på for eksempel, tapet, bøker, bilder og malerier. Derfor er det viktig å ta opp kampen med dem, hvis boligen er invadert, sier Jenssen.

Forgiftet åte
Bruken av både kjemisk sprøytebehandling og lim-feller har vist seg å være lite effektive metoder i bekjempelsen av skjeggkre, ifølge Arne Nese, teknisk sjef i skadedyrfirmaet Rentokil.
– En nyere metode, der man legger ut forgiftet åte, har vist seg å virke langt bedre, og fremstår nå som det beste alternativet vi har, sa Nese i podcast-sendingen.
Giften legges ut punktvis langs veggene, og insektene dør kort tid etter å ha spist av den. På den måten kan man ta knekken på store deler av bestanden, men om en total utryddelse kan oppnås er foreløpig uvisst.

Lang livssyklus
– Skjeggkre har en lang livssyklus, så det tar flere år før man kan vite om man er helt kvitt dem. Men de få som eventuelt overlever vil neppe oppleves som noe stort problem, og spredningsfaren vil ha blitt betydelig redusert, sa forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet i Takstnytt-sendingen.
Siden skjeggkre først ble rapportert i 2013, har antall innmeldte tilfeller økt svært raskt. Insektet antas å ha kommet med post- og varesendinger fra den andre siden av kloden. Skjeggkre er lysskye og nattaktive, og kan lettest observeres når man skrur på lyset om morgenen.
I boligomsetningen har skjeggkre blitt et tema som stadig oftere dukker opp. I praksis kan det også være komplisert å definere hva slags konsekvenser oppdagelsen av skadedyret skal få.

Uviss verdi-effekt
– Om en takstmann blir gjort kjent med at det er skjeggkre i en bolig er det helt klart noe som skal fremgå av takst-rapporten, men det er vanskelig å fastsette hvilken betydning det har for markedsverdien på boligen, sier advokat Daniel Helgesen i Norsk takst.
Han mener kjøperne selv bør gjøre seg opp en mening om hvilken betydning de vil tillegge funn av skjeggkre.

– Ved en tvist i ettertid er sannsynligvis kostnaden for bekjempelse av skjeggkre det mest konkrete og tydelige man kan forholde seg til. Siden det ikke er noen garanti for full bekjempelse, og reaksjonen på skjeggkre er svært subjektive, er beregningen av en eventuell verdiforringelse i stor grad skjønnsmessig, sier Helgesen.

Vanskelig å påvise
For en takstmann vil det ofte være vanskelig å påvise skjeggkre i boligen, hvis problemet ikke er oppdaget på forhånd, eller hvis eier ikke har opplyst om det, påpeker Helgesen.

– Takstmenn er jo kun tilstede i et begrenset tidsrom på en bestemt dag, og siden disse insektene unngår lys og er mest aktive om natten, kan det være nærmest umulig å avdekke skjeggkreforekomster ved en vanlig gjennomgang.

- For å unngå unødvendige og belastende konflikter, er det derfor viktig at det etableres tydelige regler for hvordan håndtere saker hvor kjøpere oppdager skjeggkre i sitt nye hjem. Vi har eksempler fra rettspraksis hvor det antydes at de økonomiske konsekvensene vil bli lavere etter hvert som krypene blir enda vanligere i Norske hjem, og på sikt kan man tenke seg at det vil være kostnaden for bekjempelse det tvistes om, og ikke verdiforringelsen på boligen.