35 av de 43 sammenslåtte kommunene i fjor ligger det an til kutt i tjenestene allerede i 2021. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) mener det er for tidlig å hente ut den økonomiske gevinsten av sammenslåingen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
35 av 43 sammenslåtte kommuner må kutte i utgifter
Målet med kommunesammenslåingen var å skape robuste og bærekraftige kommuner, men ett år etterpå må de nye kommunene kutte i de kommunale tjenestene.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Rundt halvparten av kommunene kutter i oppvekst- og omsorgstilbudet, viser en gjennomgang Klassekampen har foretatt.
Gjennomgangen viser at i 35 av de 43 sammenslåtte kommunene ligger det an til kutt i tjenestene allerede i 2021. 41 av de nye kommunene har større kutt inne i planen fram mot 2024, og et flertall ligger an til underskudd i driftsregnskapet for 2020, skriver avisen.
Selv om de statlige overføringene til kommunene har økt, peker flere ordførere som avisen har snakket med, på tre hovedårsaker til den dårlige økonomien:
Det blir stadig flere lovpålagte oppgaver som kommunene må ta seg av. Disse reformene er dyre, og kommunene mener de er underfinansierte. Kommunene peker også på at befolkningen er blitt eldre og at andelen tjenestemottakere som trenger såkalt ressurskrevende tjenester, går opp. I tillegg peker mange på en mer usynlig vridning av inntektssystemet, som foregår steg for steg.
Kommunalminister Nikolai Astrup (H) maner til tålmodighet. Han peker på at flere kommuner som har slått seg sammen tidligere, melder om forbedret økonomi.
– Jeg vil advare mot å felle dom over kommunesammenslåingen i et år hvor kommunene har vært i en helt ekstraordinær situasjon. Det tar litt tid å hente ut den økonomiske gevinsten, sier han.
Kommuneøkonomien er anstrengt i store deler av Kommune-Norge, også hos dem som ikke er sammenslått. 42 prosent venter at de går i underskudd i 2020.
